Ola stirret måpende, mens Mikaj gliste fra øre til øre.

–         Hva er det?, fikk Ola omsider stotret frem.

–         Et juletre. En Kmicksk gran.

Forbi entreen og 10 meter lenger inne i huset stod et tre. Et enormt tre. Den tykke stammen stakk opp fra gulvet og ble nesten umiddelbart dekket av store, grønne, og nålete greiner. Fra venstre til høyre side av treet var det mange meter. Ola vippet hodet bakover. Det var lengre opp til taket enn noe annet bolighus han hadde vært i, men allikevel var det ikke stort nok for granen som fortsatte gjennom et hull i taket. Ola og Mikaj tok av seg skoene og gikk inn. Dure?, sa Mikaj. Det begynte å bråke på baksiden ev treet, og plutselig stakk et hode frem: Så hyggelig å se dere!