–         Får jeg ingen julegaver, spurte Ola skrekkslagen.

Dureline så på ham: Jo det får vi håpe, jeg er her for å få hjelp av Dure til å fikse problemene. Dure nikket og løp for å hente verktøysekken.

–         Vi trenger nok din hjelp Mikaj, sa Dure og så tvilende på Ola.

–         Jeg vil også være med, sa Ola bestemt.

Alle fire gikk ut og satte seg i sleden som ble trukket av Adolf, Rudolfs fetter. Han hadde tidligere dratt nissesleden, men pga noen krigsgreier for lenge siden passet ikke lenger navnet hans så godt til den jobben, og han hadde flyttet til Kmick. Dureline slo på lysene og Adolf begynte å løpe fremover mens sleden svevde noen centimeter over bakken. Det var nå langt over midnatt og i det de kom inn i skogen begynte Olas øyne å gli igjen. Sekunder senere sov han dypt.