Dure, Mikaj og Ola så sjokkerte på hverandre mens de stod foran reparasjonsluken. Ingen av dem kunne fatte at noen hadde ødelagt maskinen, slik at norske barn ikke kom til å få julegaver. Mikaj snudde seg og slo irritert i gjerdet. Brått la han merke til noe svart på en liten fjellhylle 30 meter nede i det blå lyset.

–         Se der! Hva er det?

Ola og Dure snudde seg, og de bestemte seg for at de ble nødt til å prøve å få opp det svarte. Dure løp til Dureline for å hente et tau, mens Mikaj så på Ola og sa: Du er den letteste … Ola svelget og stirret ned i uendeligheten. Om de mistet ham, ville han ikke overleve. Da Dure kom tilbake med Dureline og tauet, hadde han bestemt seg.

Noen par kilometer unna gikk en mørkkledd skapning med den gryende solen i nakken. Han hadde et fornøyd uttrykk i ansiktet og var glad for det han hadde oppnådd.