Medisterkyrne må ha stjålet anoce-enheten, sa Dureline. De bestemte seg for å dra til medisterkyrnes eng og løp tilbake til utgangen. Ute hadde det begynt å snø, så hele bakken var dekket av et tynt, tynt lag med vidunderlig hvitt. De hoppet opp i sleden og begynte turen vestover. Med en nisseslede kunne de ha flydd, men denne kunne bare gå rett over bakken så Adolf måtte galoppere mellom trærne. Greiner og busker slo til stadighet mot sleden, og hadde det ikke vært for Dures raske armer, ville Mikaj og Ola falt av i hver sin sving og blitt liggende i tornete razakbusker. Etter å ha reist langt, men ikke lenger enn langt, var de fremme ved porten til medisterkyrengen.