Gamlesjefen stoppet å puste i noen sekunder og sa: Har dere ikke fått brevet mitt? Men Art Vandelay leverte det personlig til rådet.

Dureline ristet på hodet samtidig som Dure mørknet. Art var erkefienden hans, og tydeligvis arkitekten bak hele. Dureline så på Gamlesjefen: Art har lurt deg. Jeg er sikker på at vi kan godkjenne maten om vi får smakt på den. Hvor er delen til gavemaskinen?

Gamlesjefen innså at han hadde gjort noe dumt og sa: Art har den. Han er i Statthyskogen der fremme.

Dureline: Vi kan ikke la ham ligge igjen alene i kulden. Klarer dere dere alene?

Dure og Ola nikket og gikk innover. Det hadde begynt å skye over, og uten måneskinnet var det snart nesten bekmørkt. Brått var det store hvite flak i luften – snø. Normalt ville det blitt lysere etter hvert som snøen fikk lagt seg på bakken – men fordi Statthyskogen var en saltskog som kontinuerlig saltet bakken – smeltet snøen i det den traff marken og det forble mørkt.