I dag skal vi se på hvordan medisterkyrkjøtt produseres. Det hadde seg slik at medisterkyrne for svært lenge siden vandret i områder preget av karrig klima og store sesongvariasjoner. Et typisk eksempel er sykler på syv måneder med rikelig mattilgang, fulgt av syv måneder med lite mat. De lange matfattige periodene førte til mange dødsfall, og det ville vært en fordel om kyrne kunne lagre mat til de dårlige tidene.

Nylig har det blitt påvist at medisterkyrne har en dna-struktur som er velegnet for å fremme og tilpasse seg genmutasjoner. Dette gjorde at ett eller flere kyr en gang i tiden fikk lange pølselignende utvekster over hele kroppen under periodene med god mattilgang. Disse pølseutvekstene er bakgrunnen for det klassiske uttrykket ”mer kjøtt på flesket”, og gav et svært godt tilskudd til kyrnes energilager. De medisterkyrne som klarte å gro slike pølser hadde større sjanse til å overleve, og snart fikk hele bestanden denne groegenskapen.

I nyere tid har medisterkyrne bosatt seg i gode omgivelser i Kmick. Dermed har de ikke lenger behov for store energilagre, noe som gjør at pølseutvekstene faller av og kan bearbeides til julemat. Denne produksjonsmetoden står for nesten hele fremstillingen av medisterkyrkjøtt. Et supplement er donasjon ved dødsfall. Det finnes også en tredje metode, som er ny og omstridt og forfektes av ekstremistmedisterkyrne. Disse kyrne ser på det å bli julemat som det helligste og selve grunnlaget for deres eksistens, noe som gjør at de begår selvmord / gruppeselvmord for å bli julemat og som belønning leve i paradis til evig tid.

Det jobbes hardt for å få sprengt ekstremistmedisterkyrmiljøet, men det er pr nå for tidlig å si om det vil lykkes.