Bakemester Haré Puss, Haré blant venner, stirret ut av vinduet. Det var en kald og klar desembernatt i Kmick, hovedstaden i det lille fyrstedømmet Kmick. Haré hadde gjennom en årrekke forsynt hele Kmick med førsteklasses julebakst, men i år var situasjonen annerledes. Haré hadde nemlig fått en konkurrent fra Asia. Arbeidsinnvandreren Nissan og de små hjelperne hans hadde ankommet Kmick for noen uker siden, og hadde allerede blitt svært populære. Julebakstministeren hadde bestemt seg for å legge hele julebakstproduksjonen ut på anbud, og i morgen skulle alt bli avgjort i en enorm konkurranse. Prisen på Nissans varer var altfor lave til at Haré kunne konkurrere på pris, og selv om Haré følte seg sikker på at hans egne produkt holdt mye høyere kvalitet, var han svært nervøs.

Haré sukket mismodig og snudde seg mot resten av kjøkkenet. Bakergutten Sture Jevne romsterte i naborommet. Strengt tatt var han ingen gutt. Ikke nå lenger i alle fall. Men allikevel så han fortsatt ut som om han ventet på tenårene. Årsaken til dette var at han hadde falt i julegrøtgryten som barn. Som følge av dette hadde han naturlig nok forblitt gutteaktig, og hadde dessuten fått en umettelig appetitt på julegrøt.

Haré gikk inn til Sture på presentasjonsrommet. Der stod bakverkene til morgendagens store hendelse: Utvelgelse av bakermester til hele produksjonen av julebakst i Kmick. Det var lolalakake, kaken med den sprøe litt harde bunnen, det myke fyllet og den kremete toppen, og så mange andre slag at det var vanskelig å holde oversikten. For ikke å snakke om all slags kjeks- og deigkreasjoner. Sture hadde nettopp lagt den siste kaken inn i den selvbevarende kakebeholderen, og alt var klart for morgendagen.