Noen raske steg senere stod de rett bak mannen, som ikke så ut til å høre dem, og Sture sa friskt og freidig ”Hallo, hva holder du på med?”

Mannen snudde seg brått og rasende mens han snerret: ”Hva jeg holder på med? Jeg holder aldri på med noe! Jeg sysler med ting. Jeg er nemlig Sysselmannen i skogen, og ikke en hvilken som helst papirflyttende byråkrat.”

Etter utblåsningen roet Sysselmannen seg noe ned, mens han så granskende på de forfjamsede ansiktene deres. ”Jeg har nettopp kommet tilbake fra årets Sysselmannkonferanse på Svalbard, og hva møter meg så her? Jo, noen har vandalisert disse buskmennbuskene. Selv om de er menn, er de også busker, noe ikke alle husker på. Men, men, dere er ikke her for å snakke om dette. Hva kan jeg hjelpe dere med?”

Øynene hans mildnet før de plutselig glimtet truende. ”Det er vel ikke dere som er vandalene?”