Etter at Kong Karl gjentatte ganger hadde understreket at de ikke under noen omstendigheter måtte nevne hanekamhaugen for Høysåta, hun var nemlig utrolig sjalu på hanekamhaugen, gikk de alle tre rundt til andre siden av huset. Høysåta bestod av en blanding av nytt og gammelt høy, var et var et par meter høy, én meter bred og stod midt på gressletten foran huset. Kong Karl presenterte dem for hverandre og forklarte hva de var ute etter. Fra et sted dypt under det ytterste høyet på Høysåta, kom et langt sukk før hun utbrøt: ”Hva synes dere om den røde, unge, formfulle hanekamhaugen da?” Sture sa hurtig: ”Hvilken hanekamhaug?” og Høysåta forklarte tilfreds hva de burde gjøre.