Solen hadde gått ned, men i lyset fra pottemakerens sfgklifakkel beveget de seg lett i retning plattformen. Plutselig bråstoppet Humledår og lyttet febrilsk. Haré og Sture ble stående urørlige bak ham. Med et ble det bekmørkt. Humledår hadde slukket fakkelen og hvisket mens han snudde seg mot dem: ”Hører dere den lave, messende klagingen i det fjerne? Denne delen av Hundrebakkeskogen er fra tid til annen hjemsøkt av tussiladder.” Haré frøs nesten til is – at disse laddene var den desidert farligste laddetypen var noe alle visste. Pottemakeren tok godt tak i Haré og Sture, og før de visste ordet av det lå alle tre med ansiktene presset ned i det tynne snølaget.