Et øyeblikk håpet Haré at tussiladdene ikke hadde hørt ham, men da klagesangen stoppet skjønte Haré at de hadde oppfattet nyset. Tussiladdene satte kursen rett mot dem, og klagesangen begynte nå på et nivå av bibelske proporsjoner. Før Haré visste ordet av det løp han som en gal bak Sture og pottemakeren. Laddene var hurtige og nærmet seg faretruende, men heldigvis hadde Humledår flere potter i ermene. Med stor presisjon og kraft kastet han en gullrekke med minipotter mot laddene mens han løp baklengs og tok salto over buskene og mellom trærne. Minipottene sinket ikke tussiladdene spesielt, imidlertid klarte Haré og co, på samme måte som mennesket i lang tid har klart å løpe fra dinosaurer og andre historiske og nålevende arter, å riste laddene av seg.