Etter at de alle hadde blitt varme i trøyene, bestemte Haré seg for å fortelle hva besøket skyldtes. Han begynte med å berette om det tapte julebakstleverandøranbudet, fortsatte med den mistenkelige pakkmedisterkyrvareleveransen til Nissan, og prøvde så godt han kunne og unngå lange sammensatte substantiv i resten av fortellingen som ledet frem til trollplattformen. Trollmann nikket, og fortalte at medisterkyrne ikke var ved plattformen nå, men at han selv var involvert i saken. Byggingen av plattformen hadde nemlig kostet langt mer enn han hadde trodd, og han hadde satt seg i dyp gjeld til medisterkyrmafiaen.

Alle vet jo at man ikke kan spøke med denne typen kyr, og da de tilbød ham en avtale hadde han takket ja. Nissan var en partner av mafiaen og dersom Trollmann hjalp ham med å vinne anbudet, ville de slette gjelden hans. Siden Trollmann en gang i tiden hadde spist en heks, var han i stand til å utføre heksekunster, og han hadde produsert en ingrediens som fikk alle som smakte Nissans heslige makkverk bakverk til å synes produktene var helt vidunderlige.

Haré ble rasende av historien, og krevde umiddelbart at Trollmann skulle omgjøre heksekunstene. Trollmann grep hurtig Haré i begge skuldrene, og mens vannet i munnen hans rant ned i Harés hår sa han: ”Min favorittrett: Sinte personer som fremsetter krav.”