Det første Pål gjorde da Othello døde var å ta syvmilsskritt hjem til brødrene sine for å fortelle dem om Seters og boligmarkedet der. Per og Arfan ble i fyr og flamme, men lurte fælt på hva den handelsreisende kunne ha ment med at det ville være lettere å kjøpe bolig i den andre delen av fylket om de hadde en fet ”et eller annet”. Pål sa han hadde lurt på det samme hele veien hjem og mente han visste svaret. Setningen hadde minnet Pål på noe han hadde plukket opp i historietimene på skolen for lenge siden. I flere samfunn var det før i tiden høy status forbundet med det å være fet, fordi det å være fet betydde at man hadde råd til å kjøpe mye god mat som de tynne og fattige ikke hadde råd til å kjøpe. Det Othello må ha ment var altså at det ville være lettere for Pål å kjøpe seg en bolig hvis han hadde en fet kropp. Pål var den store historikeren i brødreflokken, så Per og Arfan sa seg raskt enige i at det må ha vært dette Othello hadde ment. Alle tre var også enige om at det var på tide å prøve boliglykken et annet sted enn i hjemkommunen, der det tydeligvis ble bygget både for få og for dyre boliger. Det hadde også vært hyggelig om de kunne få kjøpt seg en bolig før julen, som bare var én måneds tid unna. Da kunne de nemlig bruke romjulsferien på flytting og møblering, og avslutte og innlede det gamle og det nye året med en heidundrendes innflyttingsfest. Ved soloppgang neste morgen la derfor brødrene Per, Pål og Arfan Bruse på vei ut mot det grønne gresset i Seters for å spise seg fete og kjøpe bolig.