Da de hadde gått langt og lenger enn langt på skogsveien ropte plutselig Arfan: ”Jeg fant, jeg fant!”
”Hva fant du?” spurte Per og Pål.
”Jeg fant litt mose” svarte Arfan. De to andre så skuffet på Arfan, som puttet mosen i sekken sin, før de fortsatte ferden. Da de hadde gått langt og lenger enn langt ropte plutselig Arfan: ”Jeg fant, jeg fant!”
”Hva fant du nå da?” spurte de to andre.
”Jeg fant en haug med bjørkebark” svarte Arfan og puttet også dette i sekken sin. Da de hadde gått enda lenger og enda lenger enn langt ropte Arfan uventet: ”Jeg fant, jeg fant!”
”Hva fant du nå da?” spurte Per irritert, mens Pål trasket videre.
”Jeg fant en benprotese” svarte Arfan og holdt stolt opp en lårbensprotese. ”Stapp den i sekken og la oss komme oss videre” sa Per.
Da de hadde gått kort og kortere enn kort hørte de plutselig et rop om hjelp fra skogen. Etter en kort og demokratisk prosess ble de enige om å undersøke saken nærmere og begynte derfor å gå mot ropene.
En julekalender 