Pål stirret på Arfan og fortalte ham at som yngstemann var det Arfans oppgave å løse denne typen problem. Arfan ble skrekkslagen før han kom til å tenke på at han kanskje hadde noe i sekken som kunne hjelpe ham. Han åpnet sekken, dro ut benprotesen og sa fornøyd ”denne må kunne brukes til noe”. Arfan begynte å føre protesen frem og tilbake, men Urber klaget på at det gjorde vondt, så Arfan tok en ny titt i sekken. Noen sekunder senere hadde Arfan brukt bjørkebarken til å surre fast mosen på protesens fot, og han gikk ivrig tilverks med sitt nye verktøy. På dette tidspunktet var også Per sunket i et jordhull, mens Arfan tenkte at det må ha vært slik birkebeinerne hadde det for lenge siden. Litt senere hadde Arfan funnet utløsningen på problemet, og kort tid deretter klarte Urber å frigjøre seg fra stubben. Urber takket Arfan rikelig og gav ham hele to finalekniver. Den første var som takk for hjelpen, mens den andre var betaling for benproteseverktøyet som han insisterte på å få kjøpe. Urber fortalte at slike finalekniver var svært verdifulle og personlige, og at de kunne gi ham en fordel i en eventuell finale mot Per og Pål. På dette tidspunktet hadde Per og Pål kommet opp igjen fra jordhullene og var ganske så misunnelige på Arfan, men tatt i betraktning hva Arfan hadde måttet gjøre for knivene måtte de innrømme at han fortjente belønningen.