Da de tre brødrene hadde gått enda én kilometer, deretter enda en kilometer og så enda én kilometer, kom de frem til et stort veikryss. Foran dem kunne de se to identiske og mellomstore berg som fra venstre mot høyre dannet to halvsirkler med en kløft mellom seg. På toppen av hver halvsirkel var det en liten utvekst, som gjorde at Pål syntes formen på de to bergene virket veldig kjent. Etter en liten betenkningspause kom han på hva bergene minnet ham om: nemlig en mattetime på skolen der læreren hadde tegnet og forklart om tredimensjonale plan. Mens Pål drømte seg bort i duvende tredimensjonale berg, stod Per og studerte veiskiltet som stod i krysset. Til venstre lå Stolteberget og til høyre Solberget. Det var ikke godt å vite hvilket berg de skulle bestige, men da Arfan fortalte at han hadde en forkjærlighet for dype kløfter bestemte de seg for å gå mellom bergene.