Brødrene gjorde stadige fremskritt og hadde i løpet av kort tid kommet gjennom halve kløften. Abrupt kom det noe lite rullende nedover Stolteberget mot dem. Hva det nå var stoppet rett foran dem og det viste seg at det var en liten venstreforvridd gnom ved navn Lyst Dun. Gnomen hoppet rasende opp og ned foran dem og fortalte at kløften var bygget med lokalt gnomarbeid. Av den grunn ble de nødt til å betale 24 gullstykker for å komme forbi. Dessuten var Lyst Dun tørr på leppene, noe som gjorde at han krevde en ekstra gnomavgift bestående av ett stykk lypsyl. Arfan lette så godt i sekken sin at han stod på hodet i den for å forsikre seg om at han ikke overså noe. Misfornøyd måtte Arfan konstantere at han ikke hadde lypsyl. Det nærmeste Arfan kom var en rosa lepestift han hadde funnet gjemt inne i en kongle, som igjen var gjemt i en fiskemage han hadde funnet under en stein. Arfan rakte frem lepestiften, og selv om gnomen ikke var helt fornøyd klinte han det rosa stoffet fint utover leppene sine.

Men da Per fortalte at Lyst Dun ikke kunne få 24 gullstykker ble gnomen rasende og truet med å spytte på dem. Brødrene lurte på hva de skulle gjøre da det plutselig kom noe rullende nedover Solberget. Det viste seg at det var en høyreforvridd gnom ved navn Vis i Sivet. Denne gnomen hevdet kløften var bygget ved hjelp av en utømmelig ressurskilde – nemlig sentralt gnomarbeid. Derfor kunne ikke Lyst Dun kreve bompenger. De to gnomene barket sammen i en voldsom slåsskamp og enset ikke lenger brødrene Bruse. Dette virvaret utnyttet Per, Pål og Arfan maksimalt ved å forlate slosskjempene og ufortrødent fortsette framferden gjennom kløften.