Da de tre brødrene hadde gått over både sjø og land så møtte de en gammel mann. Han satt mitt i veien i en haug med tepper, og det første han gjorde da han så dem var å spørre hvor de hørte hjemme. Arfan svarte: ”jeg hører hjemme i huset jeg skal kjøpe, sammen med Pål, sammen med Per, og alle vi som kjøper huset, vi hører hjemme i huset vi skal kjøpe. Hvor hører du vel hjemme?”

Den gamle mannen så bistert på de tre brødrene Bruse og sagde så: ”Jeg bor egentlig på et herberge for syke oppi lia her, men etter hvert ble det trangere og trangere om plassen så jeg ble flyttet ut på veien.”

”Hvorfor bygger de ikke ut herberget da” spurte Pål. Den gamle mannen svarte: ”Ombudsmannen har begrenset med penger og må prioritere hardt. I år var det utedass på kaien ved Åsund og redusering av rikmannsskatten som ble prioritert. Men kanskje dere kan hjelpe meg? Ombudsmannen har nemlig lovet en fyrstelig belønning til den som klarer å binde datteren hans.”

Brødrene sa seg enige i at de kunne trenge en pause fra all vandringen og fulgte gamlingen til Ombudsmannens staselige storgård.