Det viste seg at Ombudsmannens datter var en vilter attenåring som aldri ville sitte i ro og samtale. Ombudsmannen hadde derfor ikke fått muligheten til å fortelle datteren at han hadde funnet en ektefelle til henne. De tre brødrene så datteren løpe rundt på gårdsplassen mens de lurte på hvordan de skulle klare å binde henne. Etter en stund begynte Arfan å rote rundt i sekken sin og fant 9 målebånd som han med mye om og men fikk bundet sammen til ett stort målebånd. Arfan fortalte planen sin til brødrene sine, som motvillig gikk med på å hjelpe ham med planen. Per tok godt takk i Arfans venstre fot, mens Pål tok tan i den høyre foten. Så løftet de Arfan opp og begynte å løpe etter jenten. Samtidig hadde Arfan laget en stor løkke i enden av det gigantiske målebåndet og svingte det rundt og rundt over hodet sitt. Ombudsmannsdatteren forstod etter hvert hva Arfan hadde i tankene og løp fortere og fortere, rundt og rundt. Arfan bommet på sitt frøste kast; deretter bommet han på sitt andre kast. Pål begynte å bli sliten av å løpe og foreslo at Arfan kunne prøve å brøle. Arfan syntes dette var en god idé og brølte så høyt han kunne mens Per og Pål løp rundt med ham i et høyere og høyere tempo. Det så ut som om jenten begynte å bli både sliten og redd, noe som bare gjorde brødrene mer og mer oppsilte.