Da de tre brødrene Bruse hadde gått langt og lenger enn langt kom de til en trettitre meter lang trebro. Broen virket både gammel og skrøpelig så de var usikre på om de våget å gå over. Etter noen minutters betenkningstid ble de enige om at den minste og letteste skulle krysse broen først for å se om den var solid nok. Deretter skulle de følge på én og én. Arfan, som både var, yngst, lettest og minst plasserte derfor forsiktig ett ben på den første planken i broen. Prøvende gikk han lenger og lenger ut på broen mens Per og Pål stod igjen og ventet. Plutselig ble stillheten brutt av en skrøpelig og mørk stemme fra under broen som sa: ”Hvem er det som tramper på min bro?” Arfan hoppet forskremt og svarte: ”Det er den minste brødrene Bruse som er på vei til Seters for å spise seg fet og kjøpe bolig. Hvem er du?” Da ingen svarte Arfan fortsatte han over broen, og det var tid for at Pål skulle krysse.