Til slutt var det bare folk fra Sørbygden som en sjelden gang brukte broen. Det ensidige kostholdet som følge av at kun folk fra denne bygden gikk over broen, hadde gjort Hallgeir småsyk og slapp. Han var glad for at brødrene Bruse hadde kommet trampende, fordi de ville gi ham enten noe nytt å spise eller noe å bli veldig veldig glad av. Problemet var bare at det dårlige næringsgrunnlaget og ferden opp til broen hadde gjort ham totalt utslitt og ute av stand til å umiddelbart overmanne den største av brødrene Bruse. Hallgeir stod derfor midt på broen og sperret veien, mens han prøvde og hente seg inn igjen etter klatringen. Per hadde ikke narkotika på seg som han kunne bruke til å bestikke Hallgeir, og dessuten hadde han særdeles lite lyst til å bli spist. Derfor lurte Per på hvordan han skulle komme seg forbi den narkomane kannibalen. Tilfeldigvis hadde Per på seg en stor vikinghjelm med horn han hadde funnet i skogen, og han bestemte seg for å stange Hallgeir bort fra veien. Tre sekunder senere fløy kannibalen som en fugl uten vinger utfor broen og Per kunne gå over til brødrene sine. Dermed var det bare for de tre brødrene Bruse å fortsette på sin ferd til Seters for å spise seg fete og kjøpe bolig.