Etter at Arfan hadde fortalt Per og Pål hva han hadde sett begynte de tre brødrene umiddelbart og hoppe jublende opp og ned. Den handelsreisende ved navn Othello, som i luke tre hadde fortalt Pål om Seters, hadde nemlig berettet at Seters’ kommunevåpen var heist opp i flaggstenger langs hele kommunegrensen. Og som du har gjettet, kommunevåpenet var en sau på blå bakgrunn. Brødrene Bruse var altså nå langt, men ikke lenger enn langt, unna deres mål for reisen. Med nytt mot langet brødrene ut mot kommunegrensen på rekke og rad. Først kom Pål, rett bak kom Per og til sist kom Arfan med sekken nynnende på en klassisk Fabricius-Bjerre-låt. Før de hadde gått så veldig langt, for en gangs skyld, kunne de se kommunegrensen foran seg med det blotte øye. Ekstatiske over å nesten være fremme satt de opp tempoet og Arfan tok et trekkspill opp av sekken og begynte å spille den velkjente Fabricius-Bjerre-låten for full musikk. Plutselig trådde en skikkelse ut midt i veien foran dem og de tre brødrene Bruse stoppet forskrekket.