Kort tid senere fant de den sjette storesøsteren, som naturlig nok var den syvende søsteren i slottet. Denne søsteren var en ung kvinne ved navn Aliandra og det viste seg raskt at hun var kronprinsessen i Seters. Kommunekongen hadde blitt kongenappet for en tid tilbake av en omstreifende VARULV, noe som hadde kastet kronprinsessen ut i den dypeste sorg. For ikke å skape kaos i kommunen hadde hun ikke fortalt det til noen; ikke en gang søstrene sine. Årsaken til at hun valgte å fortelle dette til brødrene Bruse var at de var fremmedfolk på desperat boligjakt, som sikkert var villige til å gjøre hva som helst for å få seg en bolig. Kronprinsessen la frem følgende tilbud for dem: ”Hvis dere uskadeliggjør beistet og befrir min far kongen, skal dere få meg selv, to av mine søstre og halve kommunen.”

Brødrene Bruse var skeptiske til å ta opp kampen med en VARULV, men siden belønningen var såpass stor takket de allikevel ja til tilbudet. Kronprinsessen fortalte dem at de sannsynligvis kunne finne beistet i skogen sørvest for kommunesentrumet. For å spare krefter til konfrontasjonen med udyret lånte de tre kameler fra Aliandra som de red ut i skogen på. Etter en liten stund hadde de kommet frem til det VARULV-belastede området. Så lydløst som det er mulig å bli når man rir tre kameler, spredte brødrene Bruse seg ut i vifteformasjon, og ikke lenge etter så de monsteret suse rundt foran dem. En VektorAutoRegresjon Uten Laggede Variabler, på folkemunne en såkalt VARULV, løp rundt kongen som var bundet fast til en einebærbusk midt på en liten lysning. Per, analytisk som han var, ble helt vettskremt av det forferdelige synet. Et mer paradoksete uhyre hadde han aldri noensinne sett før.

VARULVen laget de skrekkeligste, skjærende lyder og vendte seg mot de tre nykommerne. Kamelene steilet, kastet brødrene av og sprang så fort de kunne vekk fra lysningen. Brødrene Bruse trakk finaleknivene de hadde skaffet seg på reisen. Per og Pål hadde hver sin, mens Arfan med sine to kniver hadde én i hver hånd. Det ble en heftig og durabelig kamp. Faktisk var kampen så heftig at dersom motstanderne hadde truffet hverandre ville hele lysningen vært dekket med blod. Siden ingen av de klarte å få inn ett eneste treff, var imidlertid lysningen like blodfri som den hadde vært før brødrene ankom.

Etter hvert ble VARULVen lei av striden og skrudde opp paradokskraften sin til maks. Per gav umiddelbart etter og segnet om på bakken. Få øyeblikk senere var også Pål paralysert. Fordi Arfan hadde to finalekniver var han i stand til å holde ut litt lenger, men også han kjente at han snart ikke kunne stå i mot mer. Kraften fra VARULVen var rett og slett for sterk. Sekken! Plutselig skjønte Arfan hva han måtte gjøre. En VektorAutoRegresjon Uten Laggede Variabler må vel bli ufarlig om den får noen laggede variabler? Arfan kastet seg opp i sekken sin og rotet febrilsk rundt etter noen laggede variabler. Og der – der fant han en variabel fra to perioder siden. Arfan stakk hodet opp igjen fra sekken og kastet den laggede variabelen hardt mot VARULVen. Variabelen fra to perioder siden traff VARULVen midt i planeten og hele uhyret brøt ut i en voldsom krampe. Arfan lette videre og fant fort variabler som var både tre og fire perioder gamle som han kastet på VARULVen. Til sist fant han også en variabel fra forrige periode og avsluttet med å hive også denne på monsteret. VARULVen hadde nå fått hele fire laggede variabler og var blitt transformert til noe så ufarlig som en VARMLV – en VektorAutoRegresjon Med Laggede Variabler. Og som vi alle vet er smør på flesk mindre farlig enn et umulig paradoks. VARMLVen luntet hyggelig rundt i buskene mens de tre Brødrene Bruse befridde kongen.

Kort tid etter var de alle tilbake på kommuneslottet hos kronprinsessen. Hun kastet seg rundt halsen på kongen og gav deretter hver av de tre brødrene en skikkelig klem. Da mesteparten av gleden hadde lagt seg nevnte Brødrene Bruse belønningen for å ha befridd kongen. Som de hadde blitt lovet ville de ha både kronprinsessen, to av hennes søstre og halve kommunen. Brødrene ble svært overrasket da det viste seg at kronprinsessen ikke hadde lovet bort seg selv, to av hennes søstre og halve kommunen. Det hun hadde lovet bort var Megselv og to av de ni Minesøstre søstrene, i tillegg til halve den gården som het Kommunen. Per, Pål og Arfan Bruse ble først litt skuffede, men da de fikk se og møte Megselv og to av de ni Minesøstre søstrene, og da de fikk se den halve gården, ble de øyeblikkelig frelst. Brødrene Bruse flyttet umiddelbart inn i sin nye bolig.

Dermed kunne de bruke romjulsferien på flytting og møblering, og avslutte og innlede det gamle og det nye året med en heidundrendes innflyttingsfest. Siden levde de tre brødrene Bruse lykkelig i alle sine dager mens de nøt det grønne gresset i Seters. Dessuten var de svært fornøyde med at de hadde reddet kongen slik at de slapp å spise seg fete for å få råd til å kjøpe bolig.