Bonde merket at Duran Duran begynte å bli både irritert og oppgitt.

– Byggheisen er en utmerket rømningsvei. Den er faktisk så utmerket at vi har hengt opp skilt som sier «Ved brann: Bruk Byggheisen! Ikke let etter trappene som ikke eksisterer!» Dessuten, tid snakker vi ikke om. Har du ikke hørt at tid er penger og at penger er roten til alt vondt? Følgelig er tid roten til alt vondt. Lærte du ikke det på skolen?

– Neeei, det kan jeg ikke huske.

– Da burde du fulgt bedre med i timene. Jeg lærte det i et glimrende kåseri norsklæreren holdt og har båret det med meg siden. Tid er ikke bra.

Nå var det Bondes tur til å bli oppgitt. Han hadde nemlig også fulgt med i norsktimene og kjente til de virkemidlene som ofte ble brukt i kåseri. Til tross for frustrasjonen som lyste fra Duran Duran dristet han seg frempå med et siste spørsmål.

– Så det er ingen som ønsker en heis som beveger seg lodrett slik at man kommer fortest mulig frem?

– Selvfølgelig ikke! Da ville jo folk måttet gå helt fra plassen sin til heisen i andre enden av etasjen, og det gidder de jo ikke. Da er det bedre å bygge en skikkelig Byggheis som alle tar fordi vi ikke har trapper. Hallo?

Duran Duran himlet åpenlyst med øynene. Byggheis my ass tenkte Bonde, heller krongleheis uten mål og mening. Turen føltes uendelig lang. Med bevegelser til venstre, høyre, oppover, i sirkel – selv om Bonde ikke var helt sikker på om det var heisen eller hodet hans som gikk i sirkulære bevegelser –  og et etasjemarkørlys som oppførte seg som et bedugget fyrlys var turen ulidelig. Bonde trakk et lettelsens sukk da Byggheisen omsider nådde 20. etasje.