Sid hadde håpet han skulle få renholdstjeneste i de interessante områdene av bygget, han var jo tross alt bare en vaskehjelp som ingen enset, men Lance Bob enset ham så til de grader og rengjorde hele 20. etasje på egen hånd. Selv om Sid ikke hadde fått muligheten til å se seg om i 20. etasje visste han at det måtte være der objektet befant seg. Han tente en minilommelykt, valgte det venstre løpet og ålet seg av gårde. Etter en rekke veivalg kom Sid omsider til en vertikal sjakt. Han stakk hodet forsiktig over kanten og stirret ned i det store intet. På en av vaskerundene sine hadde han kommet over vaktmesterens lokale og kontrollen til ventilasjonsanlegget. Noen dager senere hadde han fått tak i passordet til PCen. Denne  morgenen hadde han logget seg på ventilasjonssystemet og skrudd det ned til laveste nivå. Av den grunn hadde han ikke merket noe særlig til luftsirkulasjonen i sjakten, men her kjente han en liten bris som rusket i håret hans.  Med litt arbeid klarte Sid å snu seg over på ryggen slik at han kunne se hva som var lenger oppe i sjakten. Han rettet lommelykten oppover. Lykten var for liten til å lyse helt til topps, men det så ut som om sjakten strakte seg over flere etasjer og hadde mange avstikkere lenger oppe. Dessuten virket denne sjaktene litt bredere. Da gjaldt det bare å komme seg oppover.