15. desember – Sid

Sid fisket frem fire sugekopplignende gjenstander han hadde hengende i beltet. Istedenfor skaft hadde gjenstandene en festemekanisme slik at Sid kunne feste en på hver hånd og fot. Sid hadde kommet over dingsene da han rengjorde i en av de minst sikrede testlaboratoriene. De hadde øyeblikkelig minnet ham om en eller annen tegnefilm han så på da han var barn – muligens Turtles – og han forstod straks at de var laget for å klatre opp loddrette overflater. Sid tok de nærmere i øyesyn og så at de var laget av en slags gummi- og metallblanding, i motsetning til tegnefilmutstyret som var laget av 100 % gummi. Han hadde sett seg rundt, konstatert at det ikke var noen andre i labben, og raskt sveipt fire stykker ned i renholdstrallen sin. Ingen ville merke om det manglet noen få.

Sid lå fortsatt på ryggen i sjakten og hadde fått på seg sugekoppene på begge hendene. Nå kom den utfordrende delen – å feste de to siste sugekoppene på bena. Sid strakte hendene ut av sjakten og førte sugekoppene mot metallsjakten over seg. Han hørte et forsiktig klikk da sugekoppene festet seg til metallet, og dro deretter overkroppen ut i den vertikale sjakten. Sid visste ikke om sugekoppene var sterke nok til at bare én av dem kunne bære vekten av overkroppen hans, men han måtte få festet de på bena også, så han løsnet høyrehånden og gjorde løs den tredje sugekoppen fra beltet. Forsiktig, så forsiktig begynte Sid å dra høyrebenet ut fra sjakten samtidig som han prøvde å beholde mest mulig av venstrebenet, og dermed kroppsvekten, inne i sjakten. Dessverre fant han fort ut at det var umulig. Sjakten var for smal til at han kunne bøye benet spesielt mye, og dermed fikk han ikke ut høyrebenet uten at også venstrebenet kom ut. Med hele rumpen og halvannet ben ute i det fri ville den ene sugekoppen svikte, til tross for hvor liten og lett han var. Sid hatet å være etterpåklok men skjønte nå at det hadde vært en tabbe å ikke ta på seg sugekoppene før han klatret inn i sjakten. Eller hadde det vært en tabbe om han hadde tatt de på seg? De var store og klumpete og hadde garantert laget en del bråk… Ja, ja, gjort er gjort; hva nå?

Dette innlegget ble publisert i Jul og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar