Sid festet den høyre hånden til veggen igjen og tenkte seg om. Kunne to sugekopper bære hele vekten hans? Kanskje det, kanskje det. De fire sugekoppene måtte jo kunne bære en normal mann, dvs i overkant av 80 kg. To sugekopper måtte dermed kunne bære minst 40 kg. Da var det bare synd at Sid veide 55 kg. Men å henge her som en skadet flaggermus inn i evigheten var ikke et alternativ. Sid løsnet igjen høyrehånden, men denne gangen festet han den høyere oppe i sjakten. Deretter gjorde han det samme med venstrehånden og begynte å dra underkroppen ut av sjakten.  Tak for tak dro han seg lenger og lenger ut, mens han hele tiden passet på at kroppen var så tett opptil veggen som mulig. Midt i et tak begynte plutselig Sid å gli nedover. Han hamret den frie hånden inntil veggen igjen og glibevegelsen stoppet. Lårene hans var ute, og kun leggene gjensto. Sid kastet et blikk ned i mørket før han roet seg ned og begynte med en serie raske tak. For hvert tak gled han litt nedover, men han kom allikevel lenger og lenger ut av sjakten. Til slutt hadde Sid hele kroppen ute. Han stod oppreist med fremre delen av føttene inn i sjakten, hælene ute i det fri og resten av kroppen klistret mot den kalde metallveggen. Sid prøvde å legge mest mulig av vekten på tærne, slik at armenes eneste funksjon var å hindre et fall bakover. Da Sid følte han hadde funnet en god balanse i posisjonen, løsnet han igjen høyre armen, frigjorde en tredje sugekopp fra beltet og bøyde høyrebenet for å sette på sugekoppen. Hele vekten hvilte dermed på venstrefoten hans, som fort begynte å dirre. Men der. Der fikk han festet sugekoppen på foten. Sid satte høyrefoten inn igjen i sjakten og gjentok prosessen med venstre foten. Så var han klar til å klatre oppover.