Lance Bob trakterte moppen over gulvet som bare han kunne. Frem og tilbake i åttetall, oppned-åttetall, uendelig tegn og en og annen pepperkakeform fløy moppen og fjernet skit, smuss og alskens drit. Han var en stor mann, nærmere 1,90 og med en kombinasjon av muskler og fett som gav ham en vekt over 110 kg. Til tross for sin størrelse danset han inn i enhver støvete krok og inn i alle trange toalettbåser. Ved behov dro Lance Bob frem sin trofaste venn Svampebob, overdrysset ham med sitt hjemmelagde rengjøringsmiddel, dyppet ham i akkurat passe temperert vann og sveipte ham over aktuelle overflater. Noen elsket fotball, andre penger, noen kvinner eller menn og enkelte både kvinner og menn, men Lance Bob elsket rengjøring. Ingenting var som å forlate et 20. etasjers bygg klinisk renset og tilbringe kvelden i sin BOB-leilighet mens man tenker på dagens arbeide.

På dagens rengjøringsrunde følte Lance Bob seg ganske varm. Svetten rant nedoveransiktet hans mens han utførte en dedans og faille med moppen. Lance Bob gikk bort til et av ventilasjonsuttakene og strakte hånden opp foran risten. Han kjente ingenting og forstod hvorfor han følte seg så varm. Lance Bob satt fra seg renholdstrallen sin og gikk til vaktmesterens kontor. Ola Johnny var ikke inne, men Lance Bob kjente pålogget til ventilasjonssystemet og logget seg på systemet. Det viste seg at anlegget var satt til det laveste nivået. Rart tenkte Lance Bob og bestemte seg for å stille ventilasjonen på fullt og komme tilbake senere for å skru det ned til det normale. Nå blir det snart bedre temperatur og luft her, tenkte Lance Bob og gikk tilbake til trallen sin.