Sugekoppene klasket mot sjakten mens Sid klatret oppover, oppover og oppover. Etter en stund tok han seg en pause for å få igjen pusten og lyste mot toppen av den mørke sjakten. Noen meter høyere oppe traff lyset fra lykten en tykk metallrist. Sid sukket oppgitt og tenkte det var bra han var en velutstyrt mann. Noen hindre måtte han jo bare forvente på et sted som dette. Sid klatret de siste meterne opp til risten og fant frem et lite batteridrevet verktøy fra brystlommen. Etter et par lette berøringer på verktøyet dukket det opp et lite blad og en lav summelyd kunne høres. Sid førte bladet opp mot gitteret og sakte men sikkert gled bladet gjennom metallstengene. Lite visste Sid at bladet også gled gjennom noe annet; en nanotråd som lå i kjernen av metallet usynlig for øyet.

Det gikk ikke lang tid før hele risten var skåret løs. Like over gitteret var det en horisontal sjakt som bøyde av mot høyre. Sid ante ikke i hvilken etasje han var i, men siden ventilasjonssjakten var sperret av var det nødt til å være 20. etasje. Sid plasserte risten inn i den horisontale sjakten før han selv ålet seg inn der. Noen meter senere merket Sid at passasjen begynte å smalne. Det var trangt nok som det var, og han begynte å bli redd for at han skulle bli sittende fast. Fremfor ham delte sjakten seg i fem deler. Sid stirret inn i dem etter tur, kvapp plutselig forskremt til og dunket hodet sitt i taket. I det venstre løpet var det noe som stirret på ham.