– Ja det høres ut som om du har holdt på med litt av hvert Bonde. Jeg tror du kunne passet godt inn her, sa Johnsen Johnsen.

Bonde smilte henrykt før han svarte

– Det tror jeg også.

Bonde la med ett merke til at Duran Duran var borte. Bare han ikke ante ugler i mosen. I samme øyeblikk dukket Duran Duran opp igjen bærende på en stor plastboks. Duran Duran satt boksen på et lite bord og løftet av lokket. Johnsen Johnsen strakte hånden inviterende mot boksen og Bonde gikk bort og så ned. Bonde stirret på en deigete masse; hva kunne det være? Var det faktisk deig,og hva i alle dager skulle det være godt for? Johnsen Johnsen humret enda en gang i skjegget han ikke hadde, da han så forvirringen i Bondes ansikt.

– Det er trolldeig, sa Johnsen Johnsen. Du er jo en kreativ person, så her skal du få vise deg frem. Lag det du vil så steker vi kunstverket i ovnen etterpå. Du har ti minutter på deg.

Dette fikk Bonde til å føle seg litt uvel. Trolldeig var ikke hans sterke side og selv om han var kreativ, var han ikke i nærheten av å være så kreativ som han hadde fremstilt seg som. Bonde helte langsomt trolldeigen ut på bordet mens han tenkte så det knakte. Han hadde akkurat satt hendene i deigen og begynt å forme noe udefinerbart da det pep fra Duran Durans lomme.