Det er rart med det. Hvordan vi mennesker, og for så vidt også dyr, så hurtig og ubevisst oppfatter at vi ser noen andre i øynene. Hun befinner seg et lite stykke fra meg, og virker å nettopp ha forlatt venninnenegjengen ved bordet bak henne. Svart bølgete hår omkranser et mørkhudet ansikt. En thai-jente. Nydelig. Litt uvanlig med bølgete hår her i området, men desto kraftigere blikkfang er hun. Jeg reiser meg og vi møtes på halvveien, godt inne i dansesonen.  Hun har et navn som ruller og hopper av gårde, og hvis tilhørende bokstavkombinasjoner fortsatt er totalt ukjente for meg. Vi gjør som de andre. Lar lydbølgene transformeres til bevegelse av de fleste kroppsdeler. Men det er én ting jeg ikke kan få ut av hodet. Jeg unnskylder meg og går til toalettet, hviler hendene på vasken og stirrer inn i speilet. Jeg har ikke vært i Thailand før, og av den grunn preges tankene mine av assosiasjoner jeg ikke uten videre blir kvitt. Menn som ser ut som kvinner. Er det lady boys det heter, eller er lady boys kvinner som ser ut som menn? Ja, ja samme hva det heter, men jeg får ikke ut av hodet at hun jeg danser med kan være en av dem. Med noen kan man jo ikke se forskjell.