Jeg skrur av vannet, hiver meg over det andre håndkleet fra gulvet, og er i gang med tørkingen igjen. Først nå går det opp for meg at jeg har glemt å legge klærne til tørk. De ligger i en haug midt på gulvet; ikke akkurat de beste forhold for optimal hurtigtørking. Gulli har heller ikke lagt frem klær. Jeg tørker meg ferdig, legger fra meg håndkleet på gulvet og kjenner på klærne – fortsatt klissvåte. All fuktigheten i luften etter dusjingen hjelper ikke akkurat heller. Jeg står kliss naken rett opp og ned og lurer på hva jeg skal gjøre, når jeg hører det banke på døren. Sekundet senere ser jeg dørhåndtaket bevege seg. Håndkleet ligger utenfor rekkevidde, så på instinkt snur jeg ryggen til døren. Jeg hører døren åpnes og en stemme sier:

– Jeg legger fra meg noen klær her.

Når døren er lukket snur jeg meg og ser en pen bunke med klær like innenfor døren. Det er en tøybukse – som viser seg å være ganske så tettsittende, hva er det med tettsittende klær på dette stedet – en trøye med noe snorgreier i halsen og undertøy. Jeg kler raskt på meg og åpner døren mot oppholdsrommet.

En pirrende duft treffer neseborene mine idet jeg trer ut av badet. Gulli har tydeligvis kokkelert. Det lille spisebordet er dekket for to og et eller annet står og surrer i en panne på komfyren.

– La oss sette oss

Sier Gulli mens hun plasserer pannen på bordet. Matlukten får frem en intens sultfølelse i meg, og det går opp for meg hvor lenge det er siden jeg har spist. Gulli klæsjer likegodt en stor porsjon både på hennes og min tallerken før jeg rekker å komme bort til bordet. Jeg setter meg ned og hiver innpå.

Maten er en slags stuing bestående av kjøtt, diverse urter og grønnsaker som sammen utgjør en himmelsk kombinasjon på tungen. Mens jeg er godt inne i min andre porsjon merker jeg at Gulli venter på meg, og snart skjønner jeg hun vil vi skal nå klimakset samtidig. Desserten. Den består av en blanding av bær og krem, og overgår faktisk hovedretten. Gulli ser hvordan jeg nyter det og forklarer at dette stedet gjør noe med smaksløkene – alt blir på en måte mer fremtredende, mer tydelig, rett og slett bedre. Bortsett fra dette foregår måltidet i stillhet, mens jeg funderer på hvilket spørsmål jeg skal stille først. Idet vi er ferdige med desserten åpner jeg munnen for å spørre hvor vi er, men hun kommer meg i forkjøpet med et raskt:

– Vent litt. Det er sikkert mye du lurer på, men istedenfor at du stiller mange usammenhengende spørsmål, er det bedre om jeg heller forteller deg litt.

Jeg nikker og sier meg enig.