Mesteparten av dagen går med til hvile og repetisjon av innholdet i kveldens aksjon. Mr. Bowler byr på et par gode og forfriskende måltid, slik at vi får fylt rikelig på med krefter, men på grunn av lett nervøsitet har jeg problemer med å få ned så mye. Et par timer før solnedgang ber Chewbacca oss gjøre oss klare. Vi kler oss i svart fra topp til tå inkludert svarte støvler av samme typen som støvletypene går med. Hensikten med bekledningen er dels å gå mer i ett med mørket, dels å se ut som fire av Fains Venner. I tillegg pakker vi litt lett utstyr i hver vår sekk, mens Chewbacca fester den klassiske armbrøsten sin over brystet ved hjelp av en stropp.

Når vi er ferdigpakket begir vi oss ut i tunellene igjen. Jeg kjenner nervøsiteten har tiltatt, kroppen sitrer nesten av det. Etter en kort vandring utvider tunellen seg, og jeg kan skimte noe i mørket foran oss. Like før vi kommer bort, ser jeg hva det er: en slitt, skitten og firkantet metallcontainer. Med hjul. På skinner.

– Det er en gammel gruvevogn, med den skal vi foreta mesteparten av reisen, forklarer Mr. Bowler for tredje gang.

Vi klatrer om bord. Chewbacca må krølle seg godt sammen, men alle får plass. Mr. Bowler løsner bremsen og starter vognens innebygde motor. Turen er i bunn og grunn som en noe kjedelig berg og dalbane-tur i en gang svakt opplyst av lamper i tunellveggene. Det går mye rett frem, svingene er stort sett lange og slake, og i oppoverbakkene går det tregt. Men i nedoverbakkene går det til gjengjeld styggfort. Jeg begynner etter hvert å kjenne meg litt småkvalm, og jeg trekker et lettelsens sukk når Mr. Bowler annonserer at vi straks er fremme og farten avtar.

Vognen triller ut av tunellen og inn i en stor hall med svært dempet belysning. Jeg forestiller meg at det var her malmen fra gruven ble tatt i mot og sendt videre til behandling. Vi kliver ut av vognen så fort den har stanset, og følger etter Mr. Bowler som den reneste Olsenbanden med Dynamitt Harry-Chewbacca til sist. Heisen som ble brukt til å frakte malmen ble ødelagt av tidens tann for lenge siden, så vi må ta bena fatt opp en rekke trapper og stiger. Omsider er vi fremme, rett på utsiden av kjelleren.

Padan Fain valgte den største og flotteste bygningen i landsbyen som utgangspunkt for det nye hovedkvarteret til Fains Venner. Nemlig det tidligere hovedkvarteret til det lenge nedlagte gruveselskapet. Fain hadde neppe tatt dette valget om han hadde visst hva som befant seg under bygningen, nemlig en rekke tuneller som fører til den gamle gruven. Da gruvedriften ble lagt ned, ble det utført enkelte endringer på bygget. Den gamle hovednedgangen til gruven ble forseglet og ombygd til kjeller, men flere mindre forbindelser til gruven ble beholdt, men skjult. Det er en av disse skjulte inngangene vi nå skal benytte. Dermed kommer vi rett inn i hjertet til Fains Venner uten å måtte forsere vaktpostene og de nye, halvferdige murene.