Mr. Bowler ber oss slukke faklene og vi fortsetter noen meter i stummende mørke. I følge planen fra i morges skal Mr. Bowler nå se gjennom flere hull i veggen for å sjekke om det er tomt i denne delen av kjelleren. Sekunder senere hører jeg et klikk, og i lyset som siver mot oss ser jeg veggen svinge inn i kjelleren. Vi beveger oss inn i rommet og deretter hurtig mot høyre, mens Chewbacca lukker den skjulte døren bak oss. Både gulv, vegger og tak er belagt med store steiner, men på gulvet ligger det heldigvis også tykke tepper, slik at vi ikke lager særlig lyd.

Brått kommer en av Fains Venner ut fra en dør til venstre foran oss. Han ser nølende på oss et par sekunder, prøver sannsynligvis å kjennes oss igjen, men så skjønner han at vi er inntrengere. Høyrehånden hans beveger seg mot hoften, men før han kommer så langt har han en pil først i venstreøyet, så i det høyre. Jeg snur meg og ser Chewbacca senke armbrøsten, samtidig som Gulli stormer forbi meg og kiker inn i rommet støvletypen kom fra. Heldigvis er rommet tomt. Mr. Bowler ber meg dra liket inn på rommet, så jeg tar godt tak under begge armene hans og drar det jeg er kar om. Det skal ikke være mulig, men jeg synes allerede liket stinker av forråtnelse.

Snart står vi foran en tung og låst tredør, og det er på tide å splitte oss opp. Mr. Bowler skal fortsette rett frem og forsøke å sperre av gangen for å hindre forsterkninger. Chewbacca gå tilbake dit vi kom fra og sørge for at ingen overrumpler oss bakfra, mens jeg og Gulli skal befri fangene. Gulli setter seg ned på huk og begynner å dirke opp låsen. I et forsøk på å holde meg rolig begynner jeg å telle sekundene Gulli bruker på dirkingen. Tusenogen, tusenogto, men før jeg har kommet til tusenogåtte er Gulli ferdig. Hun slenger opp døren og vi kommer inn i et lite rom. I andre enden av rommet er det en ny dør, helt lik den vi nettopp kom inn. Gulli setter seg ned for å begynne på låsen da jeg plutselig hører en lyd innenfra.

– Hørte du det Gulli?, hvisker jeg.

– Døren er ikke låst heller.

Det er utvilsomt støveltramp vi hører.

– Skal vi hente Chewbacca? Det skulle jo ikke være noen her.

 – Det har vi ikke tid til. Når han skal åpne døren smeller vi til ham.

Gulli retter seg opp, legger skulderen mot døren og legger hånden løst på toppen av dørhåndtaket. Jeg følger hennes eksempel og legger skulderen mot døren like bak henne. Akkurat i det jeg hører dørhåndtaket bevege seg, hvisker Gulli «Nå». Hun smeller ned håndtaket, vi dytter til døren så hardt vi kan og stormer inn i rommet. Jeg hører et smell idet vi åpner døren og ser en av Fains Venner sitte omtåket på gulvet med blodet rennende fra nesen. Uten å tenke meg om kaster jeg meg over ham og smeller hodet hans i steingulvet. Jeg hører hodeskallen hans sprekke, noe som gjør meg så kvalm at jeg umiddelbart kaster opp. På hodet hans. Jeg stirrer apatisk på det spykledde hodet, før jeg kommer til meg selv og tørker meg rundt munnen med høyreermet. Hvor er Gulli tenker jeg og ser meg rundt. Gangen foran meg har rekker med dører både til venstre og høyre. Fangehullet. Gulli er allerede i gang med å dirke opp den første døren. Det slår meg at kanskje denne støvletypen har nøkkel til dørene. Jeg kjenner i lommene hans, og ganske riktig, i den ene bukselommen finner jeg et stort nøkkelknippe. Verken nøklene eller cellene er nummererte, så jeg prøver nøkkel etter nøkkel i dørene til høyre, mens Gulli dirker i vei på rekken til venstre. Gangen fylles raskt av dempede jubelrop og vennlige hilsener, og snart er alle befridd. De er færre enn jeg hadde sett for meg, knappe 20 stykker. Plutselig kjenner jeg igjen en av de Gulli har befridd. Chewbaccas bestevenn Han Solo står rett ved siden av meg. Er det mulig, tenker jeg, får øyekontakt med ham og sier

– Hallo Han, godt å se deg.

– Hva mener du? Jeg heter Indiana.

Jeg kan ikke annet enn måpe, mens Indiana snur seg bort og får blikkontakt med Gulli.

– Kom an, vi må ut! roper hun.

Flere av fangene er mer eller mindre skadet og jeg støtter opp om en eldre herremann mens vi beveger oss så fort vi kan ut i gangen igjen. Der står Mr. Bowler og venter, med det som må være blod klint utover hele hattebremen. Med Chewbacca i front og Mr. Bowler som baktropp kommer vi oss tilbake til den hemmelige inngangen. Halvveis hører vi en god del bråk bak oss, og jeg gjetter at Fains Venner har oppdaget at noe er galt, men at Mr. Bowler har sperret veien så godt at de ikke kommer forbi med det første. Alle kommer vel inn i den hemmelige gangen og døren lukkes bak oss.

Nede i den store hallen får Chewbacca, Gulli og jeg hjelp av de friskeste av fangene til å sette flere vogner på sporet og koble dem sammen. Godt hjulpet av svære Chewbacca kommer alle fra Bevegelsen seg relativt raskt opp i vognene, og jeg begynner å trekke et lettelsens sukk idet Mr. Bowler starter vognene. Tilbaketuren til Mr. Bowlers bosted går problemfritt, og vel tilbake gjør vi som de gamle gallerne: feirer med et festmåltid bestående av villsvin. Det er trangt med over 20 personer i en så liten hule, så vi sitter tett i tett på gulvet. Jeg sitter selv tett inntil Gulli, lytter til samtalene, og nyter både måltidet og nuet. Det er lenge siden jeg har følt meg så i live som jeg har gjort de to siste dagene. Kan jeg da være død? Bare tiden vil vise.