Da var det på tide med nye gullkorn. Eksamenssitat fra NHH-studenter!

Jeg tar ikke ansvar for skrivefeil siden dette er sitat. Også denne gang er ett av sitatene lagt til av meg.

Ved nærmere ettertanke kan det virke merkelig at kontraktiv pengepolitikk førte til inflasjon – men dette kan ikke dagens økonomer holdes ansvarlig for: Det var tross alt Nicolai Rygg som bestemte. Og på den tiden var han den fremste ekspertise.

Schumpeter (økonom med 3 mål i livet: bli verdens beste økonom, bli Wiens beste elsker, og bli Østerrikes beste rytter, min anm), som sies å være verdens beste elsker, sa at studentene ikke måtte se så deperimerte ut, men heller ta en dusj – derav ordet depresjon.

Finanskrisen satt dype spor i verdensøkonomien. Her hjemme, altså i Norge, var ikke effekten så stor men noen konsekvenser fulgte. Etter at Rune Bjerke deltok i et hyggelig lag med god drikke i Basel gjorde han store utlån fra DNB til greske banker. Etter at hans gode kamerat Jens Stoltenberg nektet å redde banken, måtte Bjerke iverksette det store «spleiselaget» for å hindre full bankkrise i Norge.

Lehman Brothers var på mange måter starten på finanskrisen. I likhet med Blues Brothers døde de så altfor tidlig til stor sorg for resten av finansverden som umiddelbart brøt ut i utrøstelig panikk.

Bear Stearns konkurs var et varsel om hva som skulle komme et halvt år senere. Når en Bear går konkurs fører det unektelig til et bear market.

Man diskuterer hvorfor paripolitikken førte til inflasjon, men det er nettopp dette som kalles depresjon: Politikk er avgjørende, men vi vet ikke hvordan.

Man vet ikke helt sikkert når de harde 30-åra var. I Norge hevdes det at de var sterkest i 20-åra. I USA, hvor en er mindre kjent med norske forhold, dateres krisen senere. Siden krisen startet i USA skaper dette et paradoks som illusterer hvor infløkt dette faget er. Her er det ikke nok med ligninger og økonometri. Stringent, logisk analyse basert på historiske hendelser er bærebjelken.