Årets store julekalender, vel å merke på TV, er NRKs snøfall. Den eneste store nyproduksjonen av filmatisert innhold fortjener litt oppmerksomhet her på adventsjulekalender.com. Jeg synes kalenderen generelt sett har holdt god kvalitet, men tidvis har den vært for opptatt av Nisseskolen. En skole uten regler og struktur er kanskje morsomt å se på for barn, men det ble litt langdrygt i lengden. Et annet moment er at det i starten var for mye repetisjon – det er grenser for hvor mange ganger det er «morsomt» å høre det de kaller en «bollefjert».

Men konseptet i seg selv var interessant. Spesielt fuglebrevene er en spennende teori om hvordan barnas brev faktisk når frem til Julenissen, men også at julegavene ikke blir laget av små alver men ved at Julenissen blåser i glassjulekuler. Dessverre er det også et moment som er totalt urealistisk. Alle brevene til nissen som blir lest opp i julekalenderen er på norsk. Med tanke på at en svært liten andel av verdens barn bor i Norge, er dette lite sannsynlig. En mulig forklaring på dette kan være at det finnes flere Julenisser som opererer i ulike geografiske områder. Vi vet at Julius (Julenissen i Snøfall) mottar brev fra Norge og Sverige, takket være Winters nitidige sortering. Det er dermed nærliggende å anta at Julius dekker Norge og Sverige, mens andre Julenisser som Kong og Galen dekker andre deler av verden. Jeg venter at vi får høre mer om disse andre nissene i kommende år.

Ellers var det bra å se at de etter hvert fikk med hunden Sam i rulleteksten og at Johannes Joner igjen leverer på barnetv.

Jeg skulle gjerne ha skrevet mer, men nå må jeg på en fotoshoot så dere må unnskylde meg. Vi sees i morgen!