Så fort hun kunne løp Lisa ned trappen og hev på seg klærne. For ikke å vekke Farfar og det vonde, sovende hodet hans var hun stille som en mus, og lukket ytterdøren forsiktig bak seg. Da hun hadde kommet seg rundt huset til snøhaugen ble hun stående og stirre. I den rene hvite haugen var det to store, dype spor – så store at Lisa tenkte det måtte være slike spor en blåhval ville etterlatt seg, om den hadde hatt ben da – og hun skjønte det måtte være der hvem det nå var hadde landet etter å ha hoppet fra vinduet. Foran de to dype sporene var det mange mindre spor, spor etter både hender og ben og noe som var blitt slept over snøen. Lisa fulgte sporene med blikket til enden av snøhaugen. På gresset ved siden av haugen var det tusenvis av små og store snøfnugg og snøkuler. I tillegg var det korte, vinterslappe gresset hardpakket, som om noen hadde stått der og trampet av seg snøen. Lisa syntes det var lurt gjort. Om man ikke har på seg varme klær som tåler snø, kan man ikke leke i snøen. Da blir man bare syk og så må man være hjemme fra skolen. Å være hjemme fra skolen er egentlig bare koselig. Lisa har ikke vært syk etter at hun begynte på skolen, men det må være det samme å være hjemme fra skolen som fra barnehagen. Da kan du se på TV, leke, ja du får til og med låne iPaden til Mamma, bortsett fra at Pappa sier at det ikke er en iPad, men en droide, og hvorfor iPaden er med i Star Wars-serien, som Lisa egentlig er for liten til å se, men som hun av og til ser hos Sofie når storebroren ser på TV, nei det skjønner ikke Lisa, men det gjør det bare enda mer spesielt å låne Mammas Star Wars-iPad. Da er det nesten så det er bedre å være syk enn å være på skolen, så lenge du ikke er sånn veldig febersyk og vondt i hele kroppen da, du må bare være litt syk. Og så må Farfar være hjemme da. Fordi at Mormor og Morfar de er sånne trekkfugler som flyr til Syden etter nyttårsaften, så de kan ikke passe Lisa. Og Mamma og Pappa er nødt til å jobbe, eller så kommer banken og tar tilbake det store, nye huset banken ga dem i julegave for to år siden. At det ikke er lov å ta tilbake gaver har visst ikke banken lært seg da den var liten. Og Lisa vil ikke at banken tar tilbake huset så de må flytte tilbake til leiligheten. Lisa husker ikke mye fra leiligheten, annet enn at den ikke var like fin som huset, og så var den så liten at det bare så vidt var plass til dem. Huset er derimot så stort at Lisa kan få en lillesøster eller lillebror, alle de andre i klassen har jo søsken, men når Lisa spør Mamma om det snart kommer en lillesøster ser Lisa at Mamma blir lei seg selv om hun prøver å skjule det. For Lisa ser mye hun. Og det er derfor det er så viktig at Farfar er hjemme når Lisa blir syk. For hvis Lisa blir syk når Farfar ikke er hjemme og Mormor og Morfar sitter med Karl i hagen i Syden, så må Mamma eller Pappa være hjemme med Lisa. Og da krangler de. Mamma sier hun har viktige møter, Pappa sier Mamma ikke forstår at han også har en viktig jobb. Det er ikke bråkete sinnakrangling som foreldrene til Eirik, det er stillekrangling, ingen roping og ingen styggeord, men de snakker så annerledes, Lisa har bare hørt det noen få ganger fra soverommet sitt, men hun merker det alltid etterpå, selv om de nesten ser vanlige ut, tar det alltid litt tid før alt er vanlig igjen, og derfor er det best å bare bli syk når Farfar ikke er bortreist. Så hvis farfaren til den som hoppet i snøen er bortreist, var det kjempelurt å børste av seg snøen før han begynner å fryse og blir syk. Men hvor er snøhopperen nå? Lisa stirrer på de tusen snøfnuggene ved siden av snøhaugen og en idé dukker opp.