«Noldus!» roper Lisa, «Du er en noldus!» Noldusen fjerner hendene fra øynene, blinker flere ganger, og ser på Lisa. Han er liten og spinkel, ikke stort større enn Lisa. «Kaller du meg noldus?» svarer han småirritert mens han rister på hodet. «Hva har jeg gjort deg? ‘Noldus’, hørt på maken!» Kanskje steg selvtilliten hans da løvehodet kom av, eller kanskje det er det faktum at Lisa også er liten som spiller inn, men han virker langt fra så fortapt og pinglete som Lisa trodde. «Nei, du er Noldus fra Harry Potter!» sier Lisa oppspilt, hun kan ikke vente til hun får fortalt dette til Mariell. «Nei, nei, neineinei. Jeg er slett ikke noen noldus. Jeg er en husnisse» sier noldusen bestemt. «Ja, og Noldus er en husnisse» svarer Lisa. «Jeg vet ikke hva en slik noldus er, men jeg er i alle fall ikke en tulling. Går en noldus kledd som meg?» Lisa må medgi at det slett ikke er tilfelle, noldusen foran henne har på seg knehøye sokker, en slitt ullnikkers, og en ullgenser. Og siden Pappa sier at klær skaper folk – Lisa vet at dette ikke er helt rett, det er mammaer og pappaer som lager babyer, Lisa har flere ganger fått Mamma og Pappa til å lage boller sammen i håp om å få en lillesøster eller lillebror, men selv om Lisa passer på at det er Mamma som setter bollene i ovnen, har det ikke virket enda, og Lisa tror det er fordi hun er med på bakingen, for den største storesøsteren til Mariell sier at mammaer og pappaer alltid er alene når de putter boller i ovnen, så neste gang de lager boller skal Lisa late som om hun må på do og håpe at bakingen virker, selv om hun ikke kan skjønne hvordan Pappas melk og Mammas egg skal bli til en bolle i ovnen, men det er mye Lisa ikke skjønner enda så det bare aksepterer hun, og kanskje er alt sammen feil, for Peder, som er den flinkeste i klassen og attpåtil englebarn, sier at det er Gud som skaper folk, og det må jo han som har en pappa som ifølge Pappa heter erkefjols Gabriel Gude vite – ja uansett, siden Pappa sier klær skaper folk og noldusen ikke er kledd som en noldus, så er vel ikke noldusen en noldus selv om hele kroppsspråket og kroppsbygningen hans sier det. Så Lisa gjør det eneste hun kan komme på og sier «Jeg heter Lisa. Hva heter du?»