Noldusen som ikke er en noldus ser skeptisk på Lisa og svarer surt «Det har ikke du noe med. Jeg må gå.» Han beveger seg mot døren. Lisa nøler et øyeblikk før hun bestemmer seg for at dette finner hun seg ikke i. Hun sperrer derfor veien for noldusen og legger ut om hvor viktig det er å være snill med andre, og hvor tror forresten Herr Noldus han hadde vært om ikke Lisa hadde hjulpet ham? Ganske riktig, da hadde han fortsatt sittet fast i løvehode, støvsugerslanger og all slags rot. Noldusen stirrer paff på Lisa, dette hadde han ikke ventet, og sier spakt «Jeg heter Nikolas.» «Det var et fint navn» svarer Lisa og gir ham en klem, noe som bare gjør Nikolas enda mer ukomfortabel. Omsider får Nikolas revet seg løs, sier han må inn i huset og begynner å småløpe mot det. Men da Lisa sier at Farfar sover etter fyllefesten og at noen hoppet ut av vinduet blir Nikolas stående bomstille. Han snur seg mot Lisa, ser som gal på henne og setter i gang med enda et av de hylende skrikene sine EEEEEEEEEEEEEE!!! Etter å ha fått ut frustrasjonen ser han enda mer intenst på Lisa, går mot henne og legger hånden sin på brystet hennes. Lisa synes det er ekkelt og lurer på om hun skal løpe, men det er noe, en slags varm følelse, som får henne til å bli stående. Sekunder senere fjerner Nikolas hånden, ser henne dypt i øynene og sier «Noen har stjålet noe fra farfaren din og vi må få det tilbake. Fort. Kom.» Nikolas tar Lisa i hånden og går i retning snøhaugen.