Da Lisa falt hadde hun endt opp i en gigantisk rutsjebane. Den minnet henne om en diger vannsklie, bare uten vann, en sånn en hun tok med Pappa i sommer, og som han sa minnet ham om tegnefilmen ‘Jakten på den forsvunne lampen’, og når Pappa først blir minnet på tegnefilmer fra starten av gamle dager, altså 90-tallet, da er han umulig å stoppe. Siden Pappa blir så engasjert av slikt, prøver Lisa å følge med i håp om å bli like fascinert og glad, men når han begynner å snakke om filmer på store kassetter – og hva er egentlig en kassett, Lisa har flere ganger tenkt hun må google frem noen bilder – og videospillere, faller hun helt av lasset hver gang. Det er bare umulig å forstå at folk tidligere hadde filmer på kassett. Hvordan fikk de filmene ut av internett? Lisa tenker smilende tilbake på da hun var liten, og hadde ristet nettbrettet til Mamma over en kasse for å få en film på kassett, nå vet hun bedre, men det virker fortsatt umulig at man skal kunne ta på noe fra internett.

Sklien hadde tatt Lisa både til venstre og til høyre, til og med gjennom en og annen loop, hele tiden med et konstant svakt gulaktig skinn fra et sted under henne, før hun hadde blitt kastet over en avgrunn og i redsel lukket øynene før hun kjente hun landet i noe stort og mykt, men ikke mykt nok. Nå da hun hadde kommet seg opp i knestående så hun at hun hadde landet i en stor blå tjukkas. Det var fortsatt dunkelt, men ikke mørkere enn at hun kunne skimte omgivelsene rundt seg. Foran seg kunne Lisa se en slags grotte. Svimmel og ustø snudde hun seg rundt for å se hvor hun kom fra. Overraskende nok var det ikke fra apene, som naturfagslæreren sier, men fra det store mørke intet, med et stort smell. Sklien kunne hun ikke se noe til, og hvor det gulaktige skinnet kommer fra var umulig å si, så Lisa bestemte seg for å gjøre som Mamma så ofte gjør. Ignorere det. Hun vendte seg mot grotten igjen, kom seg opp på bena og stavret seg av tjukkasen.