«Smokefinger!» roper Nikolas i avsky. Smokefinger patter fornøyd på fingeren og hilser tilbake med et «Hei på deg også. Alltid like hyggelig.» Nikolas skal til å begynne på en tirade av skjellsord, men Smokefinger avbryter ham. «Ser ut som om du har mistet noe, Nikolas.» Nikolas vender blikket mot bakken, men ser ingenting og fører hendene raskt mot lommene som viser seg å være tomme. Nøkkelen! Smokefinger går bedagelig mot Nikolas for å plukke opp nøkkelen fra bakken. Til tross for at Nikolas veiver med alt han har av armer og ben for å få inn et knock out-slag, er han ikke i nærheten av å treffe, Smokefinger bøyer seg bare litt så er han utenfor rekkevidden. Med nøkkelen i fast grep blir Smokefinger stående et øyeblikk og se på den opp ned hengende husnissen, før han sier «Takk skal du ha. Gamlingen sa jeg var sjanseløs med bare én nøkkel, men nå har jeg begge to.» Et triumferende smil brer seg i ansiktet hans, før han vinker som selveste Kongen og tusler rolig ut av Nikolas’ synsfelt. Nikolas blir hengende som forstenet, før han har et raseriutbrudd som ville gjort selveste Vesuv misunnelig.

Lisa går sakte rundt i rommet, tar seg god tid til å se på alt som er der inne. Spesielt veggteppene er fine, de viser motiver fra en slags nisselandsby. Ikke nisser av typen stor og kraftig – Lisa lærte tidlig at ingen er tykke, det er bare noen som er kraftigere enn andre – men mer av typen litt kortvokst. Nissene ser ganske glade ut, bortsett fra det bildet der de sloss mot et grønt, hårete monster. Lisa går videre til neste veggteppe, et bilde som har et annet type motiv, et bilde av en storslått festhall full av festende nisser. Og der, på veggen over langbordet, er det vevd inn en rekke portrettbilder. Lisa drar en stol bort til veggbildet for å se nærmere på det, og det er da hun drar kjensel på personen på det siste portrettbildet. Der, med de fineste og sarte tråder, i akkurat de rette fargenyansene til å fange hver detalj i ansiktet, henger et portrettbilde av Farfar.