Lisas åpne øyne ser absolutt ingenting, men hun begynner nå å bli vant til mørket. Mørket i seg selv er jo ikke farlig, det er det som skjuler seg i mørket som er farlig. Lisa lurer på hva Farfar ville gjort i en sådan stund, da det går et lys opp for henne. Farfar ville naturlig nok ha skrudd på lyset! Forsiktig føler hun seg frem til veggen på sin høyre side og begynner føre hendene frem og tilbake. Ikke lenge etter treffer hendene hennes en liten bryter og gangen fylles av et matt lys fra oven. Fornøyd myser Lisa oppover – hva skulle man gjort uten alven Edison og hans oppfinnelser? Lisa gjør så det eneste hun kan gjøre, hun begynner å gå. Steintunellen slynger seg fremover, full av krinkler og kroker, mens Lisa tenker at denne veien virkelig var uransakelig, og siden Guds veier er uransakelige, for det sier klassens englebarn Peder, må tunellen være Guds vei, ja Lisa kan til og med lukte den hellige ånden – og han trenger virkelig en tannpuss og en tyggis – Pappa sier at dagens barn gjør altfor lite husarbeid, og at husarbeid er noe alle barn har godt av, så Gud burde virkelig sendt sønnen sin hit for å vaske veien hans, Guds sønn er sikkert mye flinkere til å vaske enn alle disse proffeterne som ifølge Mormor legger igjen dritprat over alt. Etter en stund møter Lisa veggen. «Ja ja, da var det på tide å arbeide igjen», sier hun halvhøyt til seg selv og begynner å lete etter den skjulte døråpningsmekanismen.

Opp-ned-hengende Nikolas har omsider klart å roe seg ned etter det kraftige raseriutbruddet, det er nesten så han kan se den størknede lavaen på gulvet under seg, og begynt å lure på hvordan han skal komme seg ut av denne situasjonen. Kanskje han kan nå opp til tauet med armene og få opp knuten eller gnage over tauet? Nikolas prøver å bøye overkroppen oppover. Nytteløst. Han gjør et nytt forsøk der han også bruker armene til å forsøke å dra seg opp etter beina. Like nytteløst. Nikolas skjønner at han rett og slett ikke er sterk nok i overkroppen til å få det til. Hvordan skal han komme seg ut av knipen? Nikolas begynner å tenke hardt.

Etter mye om og men har Lisa omsider funnet det som må være den hemmelige bryteren. En av steinene nederst i høyre hjørne er løs. Lisa drar steinen ut fra veggen men ingenting skjer. Merkelig. Kanskje bryteren er inni hullet? Lisa kjenner spenningen stige idet hun legger seg ned på magen like foran den lille åpningen der steinen var. Det ser ut som et musehull, eller kanskje et rottehull. Lisa kjenner frysninger gå nedover ryggen mens hun tenker på de store rottene hun av og til har sett nedi sentrum, pilende over veien. Lisa fører hånden inn i rottehullet, lenger og lenger inn, treffer noe mykt. Skrikende trekker hun hånden til seg og aker vekk fra rottehullet. Ingenting kommer ut fra hullet, men veggen foran henne begynner å bevege seg, og Lisa ser et nytt rom åpenbare seg.

Nikolas henger fortsatt like hjelpeløst da han plutselig hører en lyd til høyre for seg. Han snur seg og ser til sin store overraskelse Lisa dukke opp fra under kjøkkenvasken. Jaså ja, jentungen var ikke kverket likevel. På innsiden gliser han og tenker hun kan virkelig bli nyttig.

«Hvorfor henger du der Nikolas?» spør Lisa. «Jeg passet meg ikke for fellen, men gikk rett i den, så det spørs om jeg snart får feire jul igjen.» «Det var da dumt. Jeg skal få deg ned jeg» svarer Lisa medfølende. Kort tid senere sitter Nikolas forslått på gulvet og priser seg lykkelig over at han ikke knakk noe da Lisa løsnet tauet og han dundret i bakken. Når Lisa spør «Hva gjør vi nå?» glemmer Nikolas smertene og kommer seg ivrig på beina. «Vi skal inn der» svarer han og peker mot døren Smokefinger åpnet for litt siden. «Etter deg Lisa» sier han smilende.