Klokken nærmer seg midnatt idet Paal setter seg ned foran PCen. Dagen med Amalie og Jonas var bra, men dyr. Nærmere 4 000 kroner, hovedsakelig på grunn av leiebilen. Paal lurte lenge på om han skulle ta Amalie og Jonas med på bussen og fortelle en skrøne om at bilen var på verksted, men det hadde bare gitt Johnny mer vann på møllen med pengemaset sitt. Dessuten må man jo opprettholde en viss standard. Paal åpner Excel, legger inn dagens forbruk, og scroller gjennom listen. Atten kredittkort, med en samlet utestående saldo som er altfor høy. Visa, Mastercard og AmEx fra Ex antall utstedere – et ordspill Paal er særs fornøyd med – som kontinuerlig roteres for å gi lavest mulig rentekostnader. Paal var nervøs for at myndighetenes innføring av gjeldsregister ville gjøre det vanskeligere å få nye kort, men heldigvis finnes det tilbydere som ikke bryr seg om slikt. At det skulle være så vanskelig å starte sitt eget firma hadde han aldri trodd. Alle de gode relasjonene, alle de fornøyde kundene fra flere års arbeid; hvor er de nå? Teslaen røk først. Så leiligheten og halvparten av designermøblene. For å bøte på inntektssvikten hev han seg på aksjemarkedet. Alle sparepengene han hadde igjen. De ble doblet, tredoblet, solgt med kjempegevinst. Men aksjen fortsatte å stige, så han angret seg, investerte alt på ny. Og så snudde det. Kjempegevinsten ble til kjempetap. Men nå, nå har han funnet løsningen. Paal har trukket maks på kredittkortene sine, og skal investere alt i et lite bioteknologiselskap som garantert vil mangedoble seg i verdi allerede før jul. Han legger ordren inn i aksjeportalen og trykker ‘Kjøp’. Når markedet åpner mandag vil alt snu. Absolutt alt.