«Det e vel ikkje no’ farlig?» Kloven Kjell ser bekymret på Tjuvradden. «Farlig nei. Det e som pent anretta taimat, klar te å spises. No skal du høyre. Tidligere i år fekk Oljefondet ny chef og» «Skal vi plyndre Oljefondet! Det e farlig det!» Klovnen Kjell vender seg for å løpe av gårde, men blir i staden ståande på stedet kvil og svaie som ein forrykt pendel fanget i ei bestefarsklokke. Tjuvradden hadde nemleg forutsatt Kjells reaksjon og umerka og kløktig planta dei solorene føtene sine på Kjells enorme sko. Når Kjells svaiing omsider har stoppet fortsetjer Tjuvradden. «Som sagt. Oljefondet har fått ny chef, som tilfeldegvis er god venn med Oljefondets nye sjef. Men da sjefen ikkje veit, e at chefen har ei kone som har ein bror som har ein tremenning som har ein nabo som …» På dette tidspunktet går rullegardina ned for Kjells hjerne. Når Tjuvradden går i gang med å trekkje den røde tråda gjønnom labyrinta med det uendelege antall hjørner som sjølv ikkje sjakkens superhjerner kan halde følgje med, e det berre å tenkje på noko anna. Her er det ikkje nokre «seks steg rundt Jorden» nei. «… grandtantens filleonkels sønnesønns fadders bror er ei bekjend av meg. Så umiddelbart etter ansettelsa av Tangen greip eg møjligheita.

Ordføreren i bygdi liker jo å spille på flere hester, så han har regelmessig satsa penger på både Trygve, Jonas, Audun, Erna, Trine, Knut Arild og Siv. Faktisk så mykje penger at han ble rett så god venn med alle eigarane. Så da realitypolitikeren Trygve Salgsvold Vedum var på besøk i nabobygdi for å sjå hesteløp, nytte Ordføraren seg sjølvsagt av høvet og introduserte politikeren Trygve for hesten Trygve. De to Trygvene hadde lik latter – rett nok den ene lys og den andre mørk – og fan tona umiddelbart. Det hele endte med at politikeren Trygve gravde dypt i kassa og kjøpte hesten Trygve. Og da Trygve stolt viste frem sin navnebror, kunne ikke Jonas være dårlegere, så han kjøpte hesten Jonas. Og så balla det på seg og plutselig hadde alle toppolitikerne kjøpt seg hest. Og det nesten ingen veit, er at alle hestehandlene ble betalt av skattebetalerne. Dette måtte sjøvsagt skjulas, så i byte mot ein vannskutertur i Sahara gjøymde Bård Hokksrud kostnadene. Eller det vil si, offisielt var det Bård Hokksrud – men det alle veit; og ‘alle’ er altså ‘nesten ingen’ i denne sammenhengen, ref tidligere kommentar; er at Hokksrud bare var ein stråmann og at det var ekspertene Mazyar Keshvari og Hege Haukeland Liadal som gjorde tilsløringsarbeidet og plasserte hestehandlene i Stortingsgarasjens rekneskap.  Men så til poenget. No må me forrestan byrja på tura. Kom.»