En Skikkelse går gjennom Oslos gater, en sen desemberkveld. Både utseende og klær er helt ordinære, så vanlige at ingen ser to ganger på ham, og de som ser ham ser ham egentlig ikke. Det eneste ved ham som skiller seg litt ut, er hatten, eller rettere sagt det faktum at han bruker hatt. Men også hatten er diskre, normal og så upåfallende at den ubemerket glir inn i resten av mannens anonyme utseende. Hadde du gått nærme, skikkelig nærme, Skikkelsen og stirret godt på ham, ville du imidlertid sett noe uvanlig. Neseborene er i konstant bevegelse, små, små bevegelser, som om han kan lukte noe i luften, men er usikker på om det er innbilning eller om det faktisk er små luktpartikler som virrer rundt. Hodet hans beveger seg sakte fra side til side, som for å prøve å fange opp lukten og hvor den kommer fra. Skikkelsen har god luktesans, uvanlig god luktesans, men ikke god nok. Han skulle gjerne hatt en hund, en skikkelig kvikk hund, som kunne hjulpet ham med å identifisere lukten og følge sporet. Men merkelig nok er det ingen som har trent opp hunder til å følge akkurat denne lukten, så Skikkelsen må stole på seg selv. Vanligvis er Skikkelsen trygg på sine egne ferdigheter, men nå … Noe er feil. Skikkelsen har reist mye i Norge, kjent denne lukten flere ganger, vet hva den er. Men alltid i mer grisgrendte strøk. Aldri i byer. Spesielt ikke i storbyer. Og aldri i midten av Oslo. Skikkelsen er derfor usikker på seg selv. Kan det være innbilning? Tar paranoiaen overhånd? Til tross for alle iverksatte tiltak er jo tross alt desember desember. Restaurantene lager annen type mat, butikkene selger andre typer varer, alt dette lukter annerledes, til og med folkene lukter annerledes. Er det alt dette som lurer Skikkelsen? Siden han for en ukes tid siden første gang fikk ferten av lukten har han vandret gatelangs hver ettermiddag og kveld, stadig sniffende. Skikkelsen kan gå kilometer etter kilometer uten å kjenne noe spesielt i luften, før det plutselig er en svak og flyktig eim der, andre dager har han ikke kjent noe. Men i kveld … I kveld er det annerledes. Den flyktige eimen er mindre flyktig, og Skikkelsen har til en viss grad klart å følge lukten. Han har måttet vende tilbake og begynne på ny et par ganger, men har hver gang funnet lukten igjen. Og nå begynner han å bli sikker. Det er en lukt. Noe er feil. Men hva?