Skyggen lytter, fortsatt ingen lyd. Klokken er over midnatt, men personene i dette bygget er kjent for å jobbe lenge, så Skyggen vil ikke ta noen sjanser. Det er kun en times tid siden lyden av sko sist hørtes fra utsiden av kontoret, men nå kan ikke Skyggen vente lenger. Skyggen reiser seg opp, kjenner hvor godt det er å strekke på beina etter å ha lagt sammenkrøpet bak sofaen så lenge, og forlater kontoret. Det åpne kontorlandskapet er tomt, ikke en lyd, ikke et lys, men allikevel er sansene i høyspenn. Hvem vet hva som kan skjule seg bak neste hjørne, kanskje en overarbeidet stakker kommer ut fra «hvilerommet», kanskje noen har glemt mobilen. Skyggen oppfører seg derfor som om den ikke er alene. Skjuler seg bak levegger, kontorinventar og det som er. Etter en stund er Skyggen ved den første døren. Kortleseren lyser rødt, døren er låst. Skyggen puster dypt, spent på om Branden har levert som han lovet, og tar nøkkelkortet opp av lommen. På baksiden av nøkkelkortet er det festet en liten post-it lapp med en sekssifret kode. Skyggen holder kortet mot kortleseren, og taster koden mens kortleserens røde lys blinker intenst før det skifter … tilbake til jevnt rødt! Fortsatt låst. Skyggen kjenner panikken bre seg fra magen og i alle retninger, holder kortet mot kortleseren og prøver igjen. Atter en gang blir det intense rødblinkende lyset fulgt av en jevn rødfarge. Skyggen kjenner seg ustø, støtter seg mot veggen og føler en startende hyperventilering. «Den svære idioten hadde én oppgave, én! Og så klarer han ikke det engang.» Døren foran Skyggen er ikke akkurat verdens mest solide dør, så Skyggen begynner å tenke, prøver å puste normalt, tenker på alle som er avhengige av at Skyggen lykkes, prøver å roe ned. Noe av kontorinventaret må kunne brukes som rambukk for å ødelegge døren. Men da vil alarmen gå. Dessuten er det flere dører som må brytes opp, og politi og sikkerhetspersonell vil være raskt på plass. Skyggen har regnet på det flere ganger, i mange mange varianter, men alltid kommet til samme resultat. Utløses alarmen her, vil det bli umulig å fullføre, Skyggen må mye nærmere målet før alarmen utløses for å fortsatt ha tid, og … En tanke slå ned som en bombe i Skyggen. Logger sikkerhetsfolkene mislykkede kodeforsøk, spesielt midt på natten? Har Skyggen allerede utløst en stille alarm? Skyggen kjenner panikken bre seg igjen, og ser atter en gang på lappen. Skyggen vrir lappen for å få mest mulig av lyset fra dørens Exit-skilt ned på den. Kan det være? Skyggen kjenner et glimt av håp. Branden skriver som en gris, så Skyggen har prøvd å hamre inn i hodet hans at han må skrive leselig. Og Branden har skrevet mye penere enn han pleier, men ikke pent nok for det dårlige lyset. Det ene ettallet er muligens en syver. Skyggen holder kortet mot kortleseren, taster inn tallene igjen, og ser det rødblinkende infernoet bli erstattet av et jevnt, grønt lys.
19. desember – Luke 19
Dette innlegget ble publisert i Jul og merket med Adventskalender, Julekalender. Bokmerk permalenken.