Skikkelsen smiler. Det som virket som en umulig oppgave, er nå mulig. Etter litt tankevirksomhet har han klart å komme opp med en plan for å ta seg inn i bygget med de strenge sikkerhetstiltakene, bygget omgitt av den merkelige lukten. Rett nok er det også flaks involvert, men av og til må man ha litt stang inn. Vinden treffer ham i ansiktet, truer med å stikke av med hatten, men han får akkurat tak i den før den flyver av sted. Neseborene, som lenge jobbet så intenst, har fått hvile nå. Den merkelige lukten, og heldigvis også pepperkakestanken, er helt fraværende her så det er ikke noe poeng i å lete engang. Foran seg ser han inngangen, nå er det på tide å finne ut hva som skjer. Instinktivt klapper han seg på innerlommen, styrkedrikken er der, og snart vil den komme til nytte.

Skyggen hørte enda en dør gå i lås bak seg – hva er egentlig poenget med så mange låste dører når ett nøkkelkort tar deg forbi alle sammen? – og fortsetter nedover en ny gang. Men selv om gangen ser ut som alle de andre gangene Skyggen allerede hadde passert, så er det én viktig forskjell. Denne gangen er videoovervåket, så Skyggen gjorde dermed det Skyggen liker best, gjorde seg usynlig. Rett nok ikke i ordets rette forstand, det var fortsatt fullt mulig å se Skyggen, men for kameraet var Skyggen usynlig. Kameraet har nemlig en liten dødvinkel helt inne ved veggen, så med ryggen klistret mot veggen og med sidelengssteg som en krabbe beveger Skyggen seg så hurtig som mulig. Av og til er det en fordel å være liten, en person av normal størrelse ville hatt en rekke kroppsdeler stikkende ut fra dødvinkelen, men ikke den lille Skyggen.

En liten stund senere går Skyggen inn på et av de mange kopirommene i bygget for neste del av planen, men … Kopirommet er tomt. Ingen kopimaskin. Ingen hyller. Skyggen river seg i håret av fortvilelse og sier irritert til seg selv «Selvfølgelig! Hvorfor forutså jeg ikke dette!» Hvor mange ganger har ikke Skyggen sett dårlige filmer der heltene åler seg gjennom ventilasjonssjakter, og tenkt hvor urealistisk det er. En ventilasjonssjakt er for liten for en normalt bygd voksen person, men ikke for Skyggen. Nøkkelkortet virker ikke på de neste dørene, så Skyggens plan var derfor kopiert fra en av disse dårlige filmene. Skyggen hadde tenkt å åle seg gjennom ventilasjonssjakten fra kopirommet. For å komme seg opp til ventilasjonssjakten hadde Skyggen tenkt å klatre på kopimaskinen eller hyllene med kontorrekvisita som alltid er på kopirom. Men kopirommet er avviklet og ryddet, bortsett fra et enslig støvkorn i hjørnet er det klinisk rent. Skyggen stiller seg ved veggen, under hullet til ventilasjonssjakten og hopper så høyt den kan med armene løftet over hodet. Fingrene er ikke engang i nærheten av å rekke sjakten. Skyggen prøver igjen, nytteløst. Hva nå? Det må være ventilasjon på kontorene og møterommene her også, men alle inngangene til disse rommene har kameraovervåkning uten dødvinkel, det er kun kopirommet byggets eiere har vurdert som så uviktig at det ikke er overvåket. Skyggen hopper igjen, men er nok en gang ikke i nærheten.