Skyggen stirrer fortvilet opp på risten til ventilasjonssjakten. Så nærme, men samtidig så fjernt. Skyggen prøver å bruke sine små grå, men det er tomt, helt tomt. Hvor mange ganger har ikke Skyggen sagt at planlegging er nøkkelen til all suksess. I dette tilfellet gikk det så mye tid med til å skaffe en oversikt over bygget, at det var altfor lite tid til å tenke gjennom og forberede seg på alt som kunne gå galt. Frustrert gjør Skyggen noe den aldri gjør, nemlig å stramme knyttneven og hamre den i veggen. Skyggen skriker av smerte og rister på hånden, som for å riste bort smerten, da en lysende idé åpenbarer seg. Skyggen går nærmere veggen, og ganske riktig, slaget har laget en liten grop i veggen. Skyggen pirker i gropen, og små biter av gips faller ut. Veggen er verken laget for å bære vekt eller for å beskytte mot inntrengere, den er bare en lettvegg. Inni veggen et sted er det sikkert et skjelett av tre eller stål, men selve veggen er av gips. Gipsveggen er i hjørnet av kopirommet, like ved siden av veggen ventilasjonssjakten munner ut i. Skyggen fortsetter å pirke i hullet til det blir stort nok til å putte foten inni. Så lager Skyggen et like stort hull rett ved siden av det første før den strekker seg så lang den er og lager flere hull i veggen lenger oppe. Kattemykt hopper Skyggen opp mot veggen, føttene og hendene treffer fire hull. Skyggen kjenner det ene hullet gi litt etter, og er redd forsøket mislyktes, men nei. Det var bare en ørliten bevegelse i gipsen. Veggen er sterk nok til å bære Skyggen – noen ganger er det faktisk størrelsen det kommer an på, og størst er ikke alltid best. Sakte men sikkert klarer Skyggen å få laget et par hull til i veggen, slik at den kommer seg nærme nok ventilasjonssjakten til å skru opp risten og på akrobatisk vis stupe inn i sjakten. Risten hadde Skyggen festet på føttene før den stupte inn i Sjakten, så nå manøvrerer den bena slik at risten kommer på plass igjen. Sjakten er altfor trang til at Skyggen kan snu seg, så skruene får den ikke skrudd på plass, men med alle de små hullene i veggen har Skyggen allerede etterlatt seg spor, så noen manglende skruer fra eller til spiller ingen rolle. Skyggen retter blikket fremover og åler seg inn i mørket mens den tenker «Vel er ikke McClaine en stor mann, men hadde han prøvd seg i denne sjakten hadde Gruber tatt ham lekende lett.»

Dei går inn døro alle fire. Tjuvradden, Benny og Kjell pent på rekkje, medan han Hestemakjar Brand kjeme tuslande like bak dei, tygjande på ei bit lakris og nyfiken på om da e fleire hindre han kan sprengje med sine gründerskills. Rommet innafor e moderne, sterilt og kaldt – dei e i Noregs Banks kvelv. Eller meir presist, dei e i eit skjult kvelv i kvelvet hass Noregs Bank, ei slags matrjosjkakvelv om du vil. Det he seg nemleg so, og dette e da nesten ingen som veit, at han Nicolai Rygg, Noregs mektege sentralbanksjef gjønom 26 år og far hass paripolitikken pau 1920-talet, var Stormester i Norske Selskab. Då var det rett praktisk å he ei underjordisk veg frå Banko til Selskabet. Så medan alle i banko trudde han Nicolai satt einsam i kvelvet og pønska ut nye geniale idear, så var realiteta at han satt einsam i matsala hass Selskabet og pønska ut nye geniale idear. I dag har matrjosjkakvelvet derimot ei anna funksjonalitet: kunstlager. Etter skandalane med, og tyveria frå, DHLs tollfrie kunstlager, bestemde Norske Selskab-medlemmane seg før å flyttje all kunsta si hit, og på den måta unngå både toll og formuesskatt. da Vinci, Gaugin, Rembrandt, Picasso, van Gogh, Marianne Aulie, Munch, Warhol og utallege andre mestrar tapetserar gulv og veggar. Tjuvradden får vatn i munna av alle kunstverkå, men går likevel forbi dei. Kva skal vel Tjuvradden, som he verdas finaste utsikt, med kunst. Dessutan e det å selja kunst berre stress og bal, nei då teke han Tjuvradden mykje hellar pengane som ventar.

Tjuvradden går inst i kvelvet, og med hjelp av Benny og Kjell får han ettar kvart fjerna kunsta frå bakveggo, medan han Hestemakjaren av openbare grunnar var som fortapt i eit maleri av ho Lady Godiva. «Her» seier Tjuvradden, «Her e noko nestan ingen veit lenger. Her e nemlig den skjulde døri inn til kvelvet hass Noregs Bank.» «E da kamera der inne?» spørje Klovnen Kjell. «Nei, han Nicolai Rygg, far hass paripolitiken, vilje sitje og kontemplere åleine i midten av gullbehaldninga han var så glad i, så da e inga kamera der inne. Og før du spørj.» Tjuvradden held opp ei finger som for å stopja Kjell, og fortsetjar. «Ja eg veit at Noregs Bank har flytja sedan far hass paripolitiken regjerte, men da betyr ikkje at kvelvet har flytta. Og no Kjell, no veit du kva du må gjera.» «Nei, må eg?» «Ja.» «Nei.» «Jo.» Benny såg forvirra på dei og spurde «Må kva?» Både han Tjuvradden og han Kjell ignorera Benny og fortsatte kranglinga si. Plutseleg blei kranglinga avbrutt av eit svakt rop.

Kort tid senere er Skyggen fremme ved nok en rist. Skyggen kiker gjennom ventilasjonsristen og ser stabel på stabel med sedler i et folketomt lokale. Etter litt arbeid er risten løsnet og den faller ned på seddelstablene under med en dempet lyd. Skyggen åler overkroppen ut av hullet før den tar et særdeles lite andeaktig stup ned på seddelstablene. Endelig fremme. Skyggen hopper videre ned på gulvet, ser seg rundt og går litt frem og tilbake før den finner seddelstablene den ser etter. Skyggen går bort til pengene, tar noe lite og sammenbrettet ut fra lommen og rister løs. Det lille utvider seg til en sekk. Skyggen tar en bunke sedler, hiver den ned i sekken og skal til å ta neste bunke da et lavt dunk høres. Skyggen ser ned. Seddelbunken ligger på gulvet. Skyggen snur sekken opp ned og ser at det er hull i bunnen av sekken. «Er det ingenting som går som det skal!» roper Skyggen ut i irritasjon. Skyggen lurer på hva den skal gjøre, da den plutselig synes den hører en lyd. Skyggen snur hodet, spisser ørene og lytter. Var det noe? Nei. Jo. Der er det igjen – en lyd i det fjerne. Skyggen dukker ned bak pengestabelen og undrer ‘Hvem besøker hvelvet så sent? Har Norges Bank en ukjent nattevakt?’