Monthly Archives: desember 2021

Julia kjenner pulsen stige ytterligere. Tankene farer gjennomhodet. Hun må tekste etter hjelp, kjenner på lommene. Ingenting. I det fjerne skimter hun mobilen liggende på stuebordet. Julia ser at Jens ser mobilen, skjønner at han skjønner at hun er i … Les videre →

Julia går av bussen og stirrer oppglødd ut på det norske fjellandskapet. Etter å ha nådd Oslo tidligere på dagen, vurderte hun å ta buss direkte hjem, men hun valgte i stedet å ta en avstikker innom familiehytten. Julia vet … Les videre →

Spanske gloser hagler mot innsiden av Paus frontrute raskere enn regndråpene treffer utsiden av ruten. Jentungen beveger seg igjen. Hvorfor, hvorfor, måtte han bli utsatt for en sånn en som reiser og reiser og aldri blir værende på ett sted. … Les videre →

Pau venter irritert ved lyskrysset, og trykker kraftig på gassen idet det blir grønt. Bilen hoster som den pleier, og akkompagneres umiddelbart av Paus egen hosting. Paus hosting er verre nå enn tidligere, og blir alltid ekstra ille når han … Les videre →

Neste morgen er en morgen med blandede følelser. Ja, det var hyggelig i går. Ja, Ben er flott å se på og enda flottere å snakke med. Men. Det kjennes ikke som det gjorde den gangen i sommer. Det er … Les videre →

Leiligheten er stor, åpen og luftig, og må være relativt nyoppusset. Møblene er flotte, bildene på veggene inspirerende. Julia henger måpende fra seg jakken, og ser på Ben som gliser mot henne, før hun på sokkelesten nærmest lister seg inn … Les videre →

De neste 10 dagene blir en slalåmtur fra Vosges-området i vest til Dresden i øst, med et par stopp underveis. Og nå står hun på en gate i et julepyntet Berlin, stirrende mot en bygård. Og ikke en hvilken som … Les videre →

Julias høyrefot treffer perrongen. En ny dag, en ny by. Denne gang Zürich. Hun føler seg som en spion i en halvdårlig film fra den kalde krigen, der hun trekker glidelåsen på jakken så langt opp som mulig mens hun … Les videre →

Det var selvfølgelig ingen under sengen, men Julia klarte ikke bli kvitt tanken på at noen hadde vært på rommet, og sov urolig hele natten. Morgenen etter spiste hun en god frokost, og ble enig med Mark og Randy at … Les videre →

Det er rart med det. Hvordan man kan se noe, uten å egentlig legge merke til det, uten å skjønne hva det er. Tolleren på grensen hadde noe i begge hendene. Noe hvitt i høyrehånden; det var dette han holdt … Les videre →