Julieta stirret månebedotten på Julia, før ansiktet hennes gled over i lattermild oppgitthet. «Har du penger?» Julia stirret håpefullt på venninnen, som ristet på hodet. «Ikke nok til å betale for meg selv engang. Du?» «Nei. Men jeg har kredittkortet da, til ‘nødsituasjoner’ som Mamma kaller det.» «Vi stikker av» hvisket Julieta. «Hva?» «Jo.» Julia kjente en uventet god pirring i magen. Var ikke dette noe av det hun var ute etter? Opplevelser. Ting hun aldri hadde gjort om hun var hjemme. Julieta tok tak i hånden hennes for å dra henne med seg, men det var unødvendig, Julia fulgte villig etter. De prøvde gå så vanlig som mulig langs bordene, i en så vid bue som mulig unna det tidligere bordet deres, mens Julia kjente både personalets og de andre kundenes brennende øyne i nakken. De nærmet seg døren. Heldigvis var det ingen fra personalet ved det lille mottaksbordet ved inngangen. Julia kastet et raskt blikk over skulderen, noe hun straks skulle angre. I det hun snudde seg streifet nemlig servitørens blikk over lokalet og møtte Julias øyne et brøkdelssekund. Han ropte, Julieta hvinte, og de begynte å løpe. Julieta var ute, og Julia halvveis ute av døren, da en hånd lukket seg rundt Julias håndledd. Hun bråstoppet, vaklet i ubalanse, og så Julieta stå hjelpeløs et par meter unna og stirre på henne. Før Julia rakk å tenke mer kom en knyttneve fra intet, rett i ansiktet på servitøren, og han slapp armen hennes. Eduardo hadde stått bak døren. De la på sprang alle fire, mens Julia allerede angret. Stikke av fra regningen var en ting, men vold? Det blir vel en politisak? «Han kommer etter oss!» ropte Pepe med ett lattermildt. Julia så seg over skulderen, og ganske så riktig, slaget kunne ikke ha vært spesielt hardt, for nå kom han gampende etter dem. Illsint. Julia følte seg som hovedrolleinnehaveren i en av disse utallige actionfilmene, der helten forfølges gjennom travle markeder og trange gater. Ukjente med området som de var, hadde nok ikke Julia og Julieta kommet seg unna om de var alene. Men Pepe og Eduardo var lommekjente, og snart lå de leende og lettet på et gressteppe i en av byens parker.

Julia ble rykket ut av tankene av ekstra kraftig hosting fra både Pau og bil, fulgt av en kraftig nedbremsing. Julia skulle til å spørre om det var problemer med bilen, da hun så to personer med svære Julia ble rykket ut av tankene av ekstra kraftig hosting fra både Pau og bil, fulgt av en kraftig nedbremsing. Julia skulle til å spørre om det var problemer med bilen, da hun så to personer med svære ryggsekker stå langs veien lenger fremme. Midt i intet. De må ha kommet ned fra fjellene noen kilometer unna. Julia stirrer nervøst på dem, og håper Pau ikke er en av de som plukker opp all slags rask.